Personvern er en samlebetegnelse for rettsregler som særlig tar sikte på vern for individet. Oftest forstår man ved personvern bare slike regler som verner individets psykiske integritet, «sinnets fred», men i videre forstand omfatter personvern også slike regler som verner den legemlige integritet, for eksempel Grunnlovens § 94 om at frihetsberøvelse ikke kan skje uten hjemmel i lov.

Tidligere har dette blitt kalt personlighetsvern eller personlighetens rettsvern.

Til personvern regnes for eksempel bestemmelsen i straffeloven av 2005 § 267 som rammer den som utilbørlig krenker privatlivets fred «gjennom offentlig meddelelse krenker privatlivets fred», § 266 om krenkelse av en annens fred ved «skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd», § 185 som setter straff for diskriminerende eller hatefulle ytringer overfor noen på grunn av vedkommendes hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, eller på grunn av vedkommendes religion eller livssyn, eller på grunn av homofil orientering eller nedsatt funksjonsevne. Paragraf 205 rammer krenkelse av retten til privat kommunikasjon, herunder hemmelig avlytting med tekniske hjelpemidler. Både postsensur og kommunikasjonskontroll kan imidlertid foretas i spesielle tilfeller i henhold til særskilte lover.

Åndsverkloven av 12. mai 1961 § 45c setter med visse unntak krav om samtykke for offentlig gjengivelse og offentlig visning av fotografier som avbilder enkeltpersoner. Se også fotografiers rettsbeskyttelse.

Personopplysningsloven av 14. april 2000 har til formål å beskytte den enkelte mot at personvernet blir krenket gjennom behandling av personopplysninger, og inneholder en rekke bestemmelser om slik behandling.

Den 13. mai 2014 ble det vedtatt en ny § 102 i Grunnloven. Denne lyder:

«Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin kommunikasjon. Husransakelse må ikke finne sted, unntatt i kriminelle tilfeller.

Statens myndigheter skal sikre et vern om den personlige integritet.» 

På mange områder vernes individets psykiske integritet gjennom regler om taushetsplikt.

I tillegg til lovreglene om personvern gjelder i norsk rett et alminnelig ulovfestet personvern, som supplerer det vernet lovreglene gir. Det er usikkert hvor grensene for dette ulovfestede vern går, og i hvilken grad for eksempel nøkkelromaner vil være ulovlige.

I 2016 ble en ny personvernforordning vedtatt av EU. Det er europaparlaments- og rådsforordning 2016/679. Forordningen har til formål å verne fysiske personer i forbindelse med behandling av personopplysninger. Den dreier seg også om fri utveksling av slike opplysninger. Forordningen ventes å bli implementert i norsk rett gjennom en ny lov i løpet av 2018.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.