Faktaboks

cree
Eige namn
ᓀᐦᐃᔭᐍᐏᐣ, Nēhiyawēwin
Etymologi

Navnet cree er en sammentrekning av kristinaux, fransk forvanskning av kenistenoag; et annet navn er nehethawa.

Uttale

kri:

Land

Canada, USA

Førstespråksbrukarar
96 000 (2016)
Skriftsystem

cree

Språkkodar
cr, cre
ISO-639:3
cre
Kart over cree-dialektane
Kartet viser utbreiinga av dei ulike cree-dialektane, frå den kanadiske provinsen British Columbia i vest til Labrador i aust.
Av .
Lisens: CC BY-SA 4.0

Cree er eit språk som høyrer til den algonkinske språkfamilien og er blant dei mest livskraftige av dei amerikanske urfolksspråka i Nord-Amerika. Kring 80 000 menneske har cree som fyrstespråk, av ei etnisk gruppe (cree) på om lag 200 000. Dei fleste bur i Canada, frå British Columbia og Alberta i vest til Labrador i aust, og nokre bur i USA.

Cree (nēhiyawēwin ᓀᐦᐃᔭᐌᐎᐣ) er eitt av dei elleve offisielle språka i dei kanadiske Nordvest-territoria (Northwest Territories), attåt dëne sųłiné (chipewyan), engelsk, fransk, gwich’in, inuinnaqtun, inuktitut, inuvialuktun, nord-slavey, sør-slavey og tłįchǫ yatiì (dogrib).

Ein person som tilhøyrer den etniske gruppa heiter nēhiyaw ᓀᐦᐃᔭᐤ, i fleirtal nēhiyawak ᓀᐦᐃᔭᐗᐠ. Språket sitt kallar dei nēhiyawēwin ᓀᐦᐃᔭᐌᐎᐣ.

Språkfamilie

Cree er eit algonkinsk språk. Vi deler dei 27 algonkinske språka i aust-algonkinsk og ikkje-aust-algonkinsk. Mellom dei 17 aust-algonkinske språka finn vi micmac, aust- og vest-abenaki, massachusett, narragansett, mohegan-pequot, mahican og powhatan, og mellom dei ti ikkje-aust-algonkinske kan nemnast blackfoot, arapaho, cheyenne, ojibwe, potawatomi og cree. I lag med wiyot og yurok i California utgjer dei algonkinske språka den algiske språkfamilien.

Dialektar

Det er store målføreskilnader i cree. Nēhiyaw ᓀᐦᐃᔭᐤ ‘cree’ er uttalen i prærie-målføret slette-cree. Lenger aust finst målføre der folk seier nīhiðaw (skog-cree), nēhinaw (myr-cree), nēhilaw (elg-cree) og nīhiraw (r-cree).

Språkhistorie

James Evans
«Reverend James Evans Teaching Indians His System of Cree Syllabic Writing»
Av / collectionscanada.gc.ca.

Dei eldste grammatikkane og ordbøkene som skildrar cree skriv seg frå 1600-talet. Frå 1700- og 1800-talet finst det omsetjingar til cree av religiøs litteratur.

På 1840-talet fekk cree si eiga skrift, laga av pastor James Evans (1801–1846), ein engelsk misjonær som arbeidde hos Norway House Cree Nation – cree-folka i Norway House (Kinosēw-sīpīy ᑭᓄᓭᐤᓰᐲ ‘gjedde-elva’ på cree; på kart finn ein mest skrivemåten Kinosao Sipi) ved Winnipegsjøen i Manitoba.

Cree er mellom dei mest livskraftige av alle nordamerikanske urfolkspråk.

Språksystem

Cree har to grammatiske kjønn, animatum ‘levande’ og inanimatum ‘ikkje-levande’. Manitow ᒪᓂᑐᐤ ‘Gud’, ahcāhk ᐊᐦᒑᕁ ‘ånd’, iskwēw ᐃᐢᑵᐤ ‘kvinne’, nāpēw ᓈᐯᐤ ‘mann’ og atim ᐊᑎᒼ ‘hund’ er animatum og slike som wāwi ᐙᐎ ‘egg’, maskisin ᒪᐢᑭᓯᐣ ‘mokkasin’ og sīpīy ᓰᐲ ‘elv’ er inanimatum.

Verbet i cree har mykje bøying, mellom anna med prefiks og suffiks som fortel om både subjekt og objekt, som i kipakamahwin ᑭᐸᑲᒪᐦᐏᐣ ‘du slår meg’, kipakamahwitin ᑭᐸᑲᒪᐦᐏᑎᐣ ‘eg slår deg’ og nipakamahwāw ᓂᐸᑲᒪᐦᐚᐤ ‘eg slår han/ho’.

Uttale

Cree har eit enkelt lydsystem, med tre korte og fire lange vokalar og frå ti til tolv konsonantar, her attgjevne ortografisk:

  • Vokalar: i a o ī ē ā ō
  • Konsonantar: p t c k s (š) h m n w (l) y

P t c k blir normalt uttalte [p t ʧ k], men mellom vokalar kan dei vere stemde, [b d ʤ ɡ]. Affrikaten c blir også uttalt [ʦ ʣ] i staden for [ʧ ʤ]. Elg-cree har lateralen l, mens andre dialektar har i staden n, y [j], [ð] eller [r]; jamfør avsnittet Dialektar lenger oppe. Frikativen š finst ikkje i alle dialekter, til dømes ikkje i slette-cree.

Lånord i norsk

Pemmikan ‘hermetisk næringsmiddel av feitt og hakka kjøt’ er det mest kjende lånordet vårt frå cree. På cree heiter det pimihkān ᐱᒥᐦᑳᐣ, og er opphavleg namnet på ein delikatesse av tørka elgkjøt og elgfeitt. Cree-folk har i uminnelege tider sett ekstra smak på pemmikanen med misāskwatōmin ᒥᓵᐢᑿᑑᒥᐣ, eit blåbærliknande bær som òg har gjeve namn til Saskatoon, hovudstaden i den kanadiske prærieprovinsen Saskatchewan.

Ordet pekannøtt kan kome frå cree, der det heiter pākān ᐹᑳᓐ, som tyder 'nøtt', men ordet har ei liknande form i fleire andre algonkinske språk, jamfør til dømes ojibwe bagaan ᐸᑳᓐ.

Cree misi-sīpīy ᒥᓯᓰᐲ ‘stor-elva’ kjenner vi att i elvenamnet Mississippi.

Les meir i Store norske leksikon

Litteratur

Innføringar i cree-grammatikk

  • Okimāsis, Jean 2004. Cree. Language of the Plains. nēhiyawēwin. paskwāwi-pīkiskwēwin. Regina: University of Regina.
  • Wolfart, H. Christoph 1973. Plains Cree: A grammatical sketch. (Transactions of the American Philosophical Society. New series, volume 63, part 5.) Philadelphia: The American Philosophical Society.
  • Wolfart, H. Christoph and Janet F. Carroll 1973. Meet Cree. A practical guide to the Cree language. Edmonton: The University of Alberta Press.

Lærebøker

  • Ellis, C. Douglas 2000–2004. Spoken Cree. Level I–III. ê-ililîmonâniwahk. Volume 1–3. Edmonton: The University of Alberta Press.
  • Ellis, C. Douglas 2015. Spoken Cree. Glossary. West Coast of James Bay. ê-ililîmonâniwahk. Ottawa: spokencree.org

Tekstsamlingar

  • Ellis, C. Douglas (red.) 1993. âtalôhkâna nêsta tipâcimôwina. Cree legends and narratives from the west coast of James Bay. (Publications of the
  • Wolvengrey, Arok (red.) 2007. wawiyatācimowinisa. Funny little stories. (Memoir 1. First Nation Language Readers.) Regina: University of Regina.

Ordbøker

  • LeClare, Nancy, and George Cardinal 1998. Alberta elders' Cree dictionary. alperta ohci kehtehayak nehiyaw otwestamâkewasinahikan. Edmonton: The University of Alberta Press.
  • Wolvengrey, Arok 2001. nēhiýawēwin: itwēwina. Cree: Words. Volume 1: Cree—English. Regina: University of Regina.
  • Wolvengrey, Arok 2001. nēhiýawēwin: itwēwina. Cree: Words. Volume 2: English—Cree. Regina: University of Regina.

Om cree-skrifta

  • Maclean, John 1890. James Evans – inventor of the syllabic system of the Cree language. Toronto: Methodist Mission Rooms.

Kommentarar

Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logga inn for å kommentere.

eller registrer deg