Faktaboks

ojibwe
Språkkodar
oj, oji (OJ, OJI)
ISO-639:3
oji

Ojibwe er eit amerikansk urfolkspråk som høyrer til den algonkinske språkfamilien. Ojibwe er førstespråket til om lag 75 000 menneske som høyrer til folkegruppa ojibwe – 60 000 i Canada (frå Alberta til Quebec) og 15 000 i USA (frå Montana til Michigan) – av ei etnisk gruppe på 175 000 (75 000 i Canada og 100 000 i USA).

Det blir undervist i ojibwe som andrespråk i grunnskular og vidaregåande skular i fleire ojibwereservat.

Ein person som høyrer til den etniske gruppa ojibwe, heiter ojibwe ᐅᒋᐺ eller anishinaabe ᐊᓂᐦᔑᓈᐯ – i fleirtal ojibweg ᐅᒋᐺᒃ og anishinaabeg ᐊᓂᐦᔑᓈᐯᒃ. Språket sitt kallar dei ojibwemowin ᐅᒋᐺᒧᐎᐣ og anishinaabemowin ᐊᓂᐦᔑᓈᐯᒧᐎᐣ. På engelsk finst ordet ojibwe òg i formene Ojibway og Chippewa.

Språkfamilie

Ojibwe høyrer til den ikkje-austlege greina av algonkinsk, i lag med mellom anna blackfoot, potawatomi og cree. Språket til potawatomiane står nær ojibwe. Dei kallar det bodéwadmimwen og neshnabémwen, som tilsvarer ojibwe boodewaadamiimowin ᐴᑌᐙᑕᒦᒧᐎᐣ og anishinaabemowin ᐊᓂᐦᔑᓈᐯᒧᐎᐣ.

Likskapen med cree er ikkje vanskeleg å sjå:

ojibwe cree tyding
makizin ᒪᐦᑭᓯᐣ maskisin ᒪᐢᑭᓯᐣ ‘mokkasin’, ‘sko’
ikwe ᐃᐦᑴ iskwēw ᐃᐢᑵᐤ ‘kvinne’
amik ᐊᒥᐦᒃ amisk ᐊᒥᔅᒃ ‘bever’
ziibi ᓰᐱ sīpīy ᓰᐲ ‘elv’

Dialekten rundt Huronsjøen heiter odaawaa – som er opphavet til bynamnet Ottawa. Odaawaa skil seg frå vestlege dialektar ved at mange korte vokalar har falle bort, etter eit fast system. Anishinaabemowin ᐊᓂᐦᔑᓈᐯᒧᐎᐣ (eitt av namna på språket) heiter på odaawaa nishnaabemwin ᓂᐦᔥᓈᐯᒮᐣ.

Språkhistorie

I samband med fransk pelshandel var ojibwe eit viktig handelsspråk (lingua franca) rundt Dei store sjøane frå midt på 1600-talet og til seint på 1800-talet. I Canada er ojibwe sidan 1840-åra blitt skrive med ei stavingsskrift som pastor James Evans (1801–1846) laga kring 1840, og som han seinare også tilpassa cree.

I USA er ojibwe sidan 1950-åra blitt skrive med det latinske alfabetet, med det såkalla «dobbeltvokalsystemet», utvikla av Charles Fiero. Ojibwe er blitt skildra i fleire grammatikkar sidan 1850 og ordbøker sidan 1878.

Ojibwe er mellom dei mest livskraftige av alle nordamerikanske urfolk-språk.

Språksystem

Ojibwe har to grammatiske kjønn, animatum ‘levande’ og inanimatum ‘ikkje-levande’. Manidoo ᒪᓂᑑ ‘gud’, ‘ånd’, ‘manitou’, ikwe ᐃᐦᑴ ‘kvinne’, inini ᐃᓂᓂ ‘mann’ og animosh ᐊᓂᒧᐦᔥ ‘hund’ er animatum, og ord som waawan ᐙᐗᐣ ‘egg’, makizin ᒪᐦᑭᓯᐣ ‘mokkasin’ og ziibi ᓰᐱ ‘elv’ er inanimatum.

Verba i ojibwe har mykje bøying, mellom anna med prefiks og suffiks som fortel om både subjekt og objekt, som i giwaabam ᑭᐙᐸᒻ ‘du ser meg’, giwaabamin ᑭᐙᐸᒥᐣ ‘eg ser deg’ og niwaabamaa ᓂᐛᐸᒫ ‘eg ser han/henne’.

Lånord

Ordet totem ‘dyr, plante eller anna naturfenomen som ei stamme identifiserer seg med og ærar som ein slektning’ kjem frå ojibwe odoodem ᐅᑑᑌᒻ ‘hans/hennar totem’. Ordet høyrer til ei gruppe substantiv som alltid må ha eigaren uttrykt, jamfør indoodem ᐃᐣᑑᑌᒻ ‘mitt totem’. Delstaten Michigan har namnet sitt etter Michigansjøen, som heiter michigami ᒥᐦᒋᑲᒥ og gichigami ᑭᐦᒋᑲᒥ ‘storsjøen’ på ojibwe.

Ojibwe blir snakka i område med mange skandinavar, og språket har ord for slike folk. Agongos ᐊᑯᐣᑯᐦᔅ (fleirtal agongosag ᐊᑯᐣᑯᐦᓴᒃ) tyder ‘jordekorn’ og ‘skandinav’. Madoodoowinini ᒪᑑᑑᐎᓂᓂ (fleirtal madoodoowininiwag ᒪᑑᑑᐎᓂᓂᐗᒃ) tyder ‘badstovemenneske’ og ‘finne’.

Engelsk chipmunk ‘jordekorn’ kjem frå odaawaa (ei ojibwedialekt) jidmoonh ᒋᒼᒨᐣ ‘raudt ekorn’, jamfør ajidamoo ᐊᒋᑕᒨ i meir konservative dialektar.

Les meir i Store norske leksikon

Litteratur

  • The Dog’s Children. Anishinaabe Texts Told by Angeline Williams. Edited and Translated by Leonard Bloomfield. Newly Edited and with a Glossary by John D. Nichols. (Publications of the Algonquian Text Society / Collections de la Société d’édition de textes algonquiens.) The University of Manitoba Press 1991
  • John D. Nichols and Earl Nyholm: A Concise Dictionary of Minnesota Ojibwe. University of Minnesota Press, Minneapolis/London 1995
  • Helen Hornbeck Tanner: The Ojibwa. (Indians of North America). Chelsea House Publishers, New York/Philadelphia 1992
  • John McLean: James Evans. Inventor of the Syllable System of the Cree Language. Methodist Mission Rooms, Toronto 1890
  • Anton Treuer (ed.): Living Our Language. Ojibwe Tales & Oral Histories. A Bilingual Anthology. (Native Voices). Minnesota Historical Society Press, St. Paul 2001
  • J. Randolph Valentine: Nishnaabemwin Reference Grammar. University of Toronto Press, Toronto/Buffalo/London 2001

Kommentarar

Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logga inn for å kommentere.

eller registrer deg