West Virginia, forkortet WV og W.Va., er en delstat i USA, på Alleghenyplatået. Den grenser til Pennsylvania og Maryland i nord, Virginia i øst og sør, Kentucky i sørvest og Ohio i vest, langs Ohioelven. Delstaten har et areal på 62 760 km2 og har 1 815 857 innbyggere (US Census, 2017). Hovedstaden er Charleston.

West Virginia er også kjent som The Mountain State, 'Fjellstaten'.

West Virginia er et ås- og fjellandskap med trange daler; nesten halve arealet dekkes av Appalachene, høyeste topp er Spruce Knob (1481 moh.) i øst. Elven Ohio danner vestgrensen.

Klimaet er fuktig kontinentalt; Charleston har 23,4 °C i middeltemperatur i juli, 1,1 °C i januar og 1010 mm nedbør. Rundt 3/4 av arealet er dekket av skog, hovedsakelig løvtrær. Viktigste treslag er eik, bøk, valnøtt, kastanje og poppel.

Av innbyggerne er 92,2 prosent regnet som hvite, 3,6 prosent svarte og 1,6 prosent hispanic (US Census, 2017). 48,7 prosent av befolkningen bor i byer eller bymessige strøk, mot landsgjennomsnittet på 80,7 prosent (2010). De største byene er hovedstaden Charleston og Huntington. Viktige institusjoner for høyere undervisning er Marshall University i Huntington (grunnlagt 1837) og West Virginia University i Morgantown (1867). Metodister, baptister og katolikker utgjør de største kirkesamfunnene.

West Virginia sender to senatorer og tre representanter til den føderale kongressen i Washington D.C.

Bare seks prosent av arealet er oppdyrket; det produseres særlig høy, korn og epler. Husdyrhold er viktig, med mye storfe og fjærkre. West Virginia er blant USAs største kullprodusenter. Det finnes også noe olje og naturgass; dessuten salt, sand- og kalkstein.

Kullforekomstene skapte tidlig grunnlag for en betydelig jern- og stålindustri, kjemisk industri og glassverk. Innskrenkninger i gruve- og tungindustrien har siden 1960-årene ført til stor arbeidsledighet og fraflytting, og det drives et bevisst arbeid for å tiltrekke ny industri.

Verdensberømt kurbadested finnes i White Sulphur Springs. Harpers Ferry, hvor John Brown gjorde sitt raid mot et føderalt våpenarsenal i forsøket på å væpne slavene for opprør i 1859, er i dag et nasjonalt minnesmerke.

West Virginia tilhørte Virginia til 1861, da staten ble splittet under den amerikanske borgerkrigen. De 40 vestligste fylkene (counties) stemte mot utmeldelse av unionen og dannet en statsregjering i Wheeling, og i 1863 ble West Virginia opptatt som den 35. staten i unionen.

    Foreslå endringer i tekst

    Foreslå bilder til artikkelen

    Kommentarer

    Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

    Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

    Du må være logget inn for å kommentere.