Transilvanske alper

De transilvanske alpene er en fjellkjede som ligger i det sørlig-sentrale Romania. Navnet brukes om den sørlige delen av den buen av Karpatene som går rundt høylandet i Transilvania. Fjellkjeden kalles også Sør-Karpatene.

I øst begynner den ved Prahova-dalen og strekker seg i vest til elvedalene Timiș/Cerna og Bistra/Strei. Lengden er ca. 300 kilometer og bredden 22–75 kilometer. Den inneholder flere store senkninger, blant annet ved Petroșani (Depresiunea Petroșani). De tre elvedalene Dâmbovița, Olt og Jiu deler De transilvanske alper i fire hovedgrupper. Den som har de høyeste toppene, er Făgăraș-fjellene (Munții Făgăraș) med Moldoveanu som den høyeste med 2 544 meter over havet. Den er også Romanias høyeste fjelltopp.

Det er flere nasjonalparker i De transilvanske alper, blant dem Romanias eldste nasjonalpark, Retezat. Den ble grunnlagt i 1935 og omfattet da 130 kvadratkilometer. I dag er den på 380 kvadratkilometer. Innenfor grensene av parken er det 50 fjelltopper over 2 000 meter og en rekke bresjøer, blant dem Romanias største bresjø, Bucura.

De transilvanske alper ligger som en barriere mellom Transilvania i nord og Valakia i sør, og forbindelsene gjennom fjellkjeden er ikke mange. Den laveste passhøyden er i Olt-dalen ved Turnu Roșu på 354 meter over havet, der det er både vei og jernbane. Den høyeste fjellovergangen har en passhøyde på 2 145 meter over havet (Pasul Urdele på riksvei DN67C, «Transalpina»), men med restriksjoner på ferdselen.

Navnet transilvanske alper skriver seg fra en avhandling fra 1907 av den franske geografen Emmanuel de Martonne.