tsjerkessere – Store norske leksikon

Tsjerkessere er et fellesnavn for adygeer og kabardiner, to nært beslektede kaukasiske folk i Russland, hovedsakelig bosatt i republikkene Adygia, Karatsjajevo-Tsjerkessia og Kabardino-Balkaria. Den vestlige gruppen, adygeerne, teller anslagsvis 160 000, den østlige, kabardinerne, 380 000. Den tradisjonelle økonomien, som fortsatt opprettholdes, omfatter fedrift, jordbruk og fruktdyrking, og de er kjent for sine fine hester og sin rytterkunst.

Faktaboks

Uttale: tsjerkˈessere
Også kjent som: engelsk circassians

Historikk

Tsjerkesserne har i all historisk tid bodd i steppelandet nord for Kaukasus og østkysten av Svartehavet. Adygeerne var organisert i patriarkalske klaner, mens kabardinerne hadde utviklet et føydalsamfunn med strenge skiller mellom fyrster, adel, frie bønder, livegne og slaver. Fra 600-tallet ble de delvis kristnet av bysantinske misjonærer, men fra 1600-tallet ble de islamisert og er nå overveiende sunni-muslimer.

Da russerne begynte å legge området under seg fra slutten av 1700-tallet, gjorde tsjerkesserne forbitret motstand og hadde store tap. Etter det endelige nederlaget i 1864 utvandret storparten av de overlevende, mer enn en halv million, til Tyrkia, hvor tsjerkessisk fremdeles tales av rundt 150 000, Syria (nå ca. 35 000), Iran, Irak og Jordan. Utdrivelsen fra det tsjerkessiske hjemlandet er kjent som «Det tsjerkessiske folkemordet» og markeres 21. mai hvert år.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Russlands eldre historie

Kari Aga Myklebost

Professor i historie, UiT – Norges arktiske universitet