svartedauden

Illustrasjon av svartedauden fra Toggenburg bibel (1411). 

fri

Døden innhenter en vandrende handelsmann. Tresnitt av Hans Holbein d.y.

fri

Svartedauden, en pestepidemi som herjet i Asia og Europa på midten av 1300-tallet. Det antas at så mange som 75 millioner mennesker døde som følge av sykdommen. I Norge ble tallrike gårder lagt øde.

Sykdommens kjennetegn

Den mest utbredte teorien er at det var en byllepest med blodstyrtninger og sterke smerter. Meget få overlevde sykdommen, og døden inntrådte som regel i løpet av 3-5 dager. Navnet svartedauden fikk den etter fargen på kroppen til ofrene.

Spredning

Svartedauden er regnet som en av de verste pandemiene i historien. Det har vært antatt at den oppstod i Kina i 1343 og fulgte karavaneveiene vestover. Nyere forskning antyder imidlertid at pesten hadde sitt utspring i mongolkhanatet i Den Gylne Horde i 1346. Samme året nådde den Krim, og deretter til Konstantinopel i 1347. Den kom til Sør-Europa i 1348, og spredte seg samtidig til Nord-Afrika og Midtøsten. Den nådde også til England, og derfra kom den til Norge. Fra 1349 til 1353 spredte pesten seg videre til Mesopotamia, Sør-Spania, Nord-Europa og Russland.

Det var en gnagersykdom som smittet via lopper. Når gnagerne døde gikk loppene over på menneskene. I Sør-Russland er denne typen pest fremdeles ikke utryddet, og man antar at rundt 2000 mennesker smittes hvert år. Endrede klimatisk forhold, større motstandsdyktighet og økt kunnskap er faktorer som gjør at dødeligheten i dag er langt mindre.

Dødstall

Pesten regnes for å være den største epidemien som noensinne har rammet Europa. Historiske kilder med nøyaktige tellinger av dødsofre fra denne typen epidemier foreligger sjelden, men nyere forskning antyder at Svartedaudens ofre må ha vært langt flere enn tidligere antatt. Det antas nå at 60 prosent av Europas befolkningen døde, det vil si 50 av i alt 80 millioner av kontinentets innbyggere. I alt skal 75 millioner mennesker ha dødd som følge av sykdommen.

I Norge

Den tradisjonelle oppfatningen er at Svartedauden kom med skip til Bergen sommeren 1349. En annen teori er at pesten hadde kommet til Oslo allerede høsten 1348. Vinterkulden stoppet dette utbruddet, og satte fart igjen våren 1349. Det mest sannsynlige er uansett at sykdommen kom fra flere steder, og den spredte seg raskt over hele landet. Tallrike gårder ble lagt øde, og også i Norge skal rundt 60 prosent av befolkningen blitt ofre for pesten. Man regner med at det tok 150 år før folketallet nådde sin gamle høyde. Det siste kjente offeret man kjenner til fra kildene i Norge var biskopen i Stavanger som døde 7. januar 1350.

Andre epidemier

På 1500- og 1600-tallet var det en lang rekke epidemier i europeiske land med mange dødsfall (Moskva 200 000 døde, Napoli 300 000, Wien 75 000, London 70 000). Den siste store var i Marseille i 1720 med 90 000 døde. I India krevde den siste epidemien i perioden 1898-1911 til sammen rundt 7 millioner ofre. Fra 1960 av har epidemiene vært små, og dødsofrene kan telles i hundrer.

Se også pest.

Anbefalte lenker

Anbefalt litteratur

Benedictow, Ole Jørgen: Svartedauen og senere pestepidemier i Norge : pestepidemiens historie i Norge 1348-1654, 2002, isbn 82-7477-108-7, Finn boken

Benedictow, Ole Jørgen: The Black Death, 1346-1353 : the complete history, 2004, isbn 0-85115-943-5, Finn boken

Bjørkvik, Halvard: Aschehougs norgeshistorie, b. 4: Folketap og sammenbrudd : 1350-1520, 1996, isbn 82-03-22032-0, Finn boken

Ziegler, Philip: The Black Death, 1969, Finn boken

Forfattere av denne artikkelen

Det er gjort 8 revisjoner og har kommet 1 forbedringsforslag.

Funnet en feil? Foreslå endringer

Vi trenger ny fagansvarlig for Verdens historie

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.