Saut

Sauts gravplass ligger i klippene like vest for byen, og domineres av klippegravene som tilhørte de lokale guvernørene under Første mellomtid (2180–1980 fvt.) og Mellomriket. Selv etter egyptisk standard er enkelte av gravene svært store. Den største, Iti-ibs grav, er formet som en hall som strekker seg 30 x 20 meter inn i fjellet, med en takhøyde på over 10 meter. Flere graver er dekorerte, men har i moderne tid vært utsatt for sterk slitasje. Militære aktiviteter forekommer ofte i gravdekorasjonen.

I biografiske inskripsjoner i gravene forteller guvernørene fra Første mellomtid (Iti-ib og Kheti II) at de kjempet under kongen av Nen-nesut (Herakleopolis) mot Teben i kampene om herredømme over Egypt. Flere av inskripsjonene fra disse gravene ble kopiert i graver og på papyri gjennom faraoisk historie, og utgjorde en sentral del av egypternes kulturelle minne.

Ettersom Teben kom seirende ut av krigen, ble Sauts innflytelse redusert, men det lokale herskerdynastiet beholdt allikevel makten i byen. Under Andre mellomtid (1759–1539 fvt.) og under det tebanske opprøret mot ptolemeisk styre (195 fvt.) utgjorde Saut en frontgrense mellom nord og syd. Også under assyrerne var Saut åsted for flere opprør. Flere ganger under senantikken ble Saut angrepet og plyndret av nubiske invasjonsstyrker.

Under gresk-romersk tid var Saut den nordligste byen i Egypts sydlige administrative provins, Thebaiden. Reisende på 1600-tallet forteller om flere ruiner fra denne tiden, blant annet et mausoleum og amfiteater. Saut skal også ha vært hjembyen til filosofen Plotin (204–270 evt.).

I kristen tid ble gravene benyttet som boliger for munker. Asketen Johannes av Lykopolis (cirka 310–394 evt.), som var kjent for sine profetier, skal ha holdt til i en av gravene i 40 år uten å forlate den.

Blant de viktigste funnene i Sauts graver er et antall mumiekister fra Mellomriket dekorert med de såkalte Kistetekstene; vår viktigste kilde til tidens forestillinger om døden.

Saut var kultsted for hund- og sjakalgudene Wepwawet og Anubis, derav byens greske navn, Lykopolis, «Ulvebyen». Både Wepwawet og Anubis er viktige guder for død og balsamering. Enkelte tekster indikerer at Wepwawet av Saut ble assimilert med guden Horus.

Noen få steinblokker med inskripsjoner som nevner Wepwawet stammer sannsynligvis fra denne gudens tempel i byen. I Metropolitan Museum of Art står et statuepar av Wepwawet og Hathor-Isis som også kan komme herfra. Ramses III forteller at han restaurerte dette tempelet og at han fikk reist to dødetempler for seg selv på samme område. Tempelet skal ha vært omgitt av en 15 meter høy mur. Inskripsjoner i gravene antyder i tillegg at en rekke andre guddommer ble tilbedt i Saut, deriblant Hathor, Ma'at, Osiris, Horus, Ptah og Thot.

I en myte omtales Saut som et sted hvor Wepwawet skjuler den forslåtte kroppen til Osiris. Det fortelles også at Hathor-Isis har funnet deler av kroppen til Osiris her, og at Anubis vokter disse. Flere kilder utbroderer myten, og forteller at Anubis egentlig er Horus som har forvandlet sin skikkelse. Denne vokterrollen (sau) skal ha gitt navnet til byen (Saut). Til tross for at sjakalen eller hunden har en slik vokterrolle i Saut, forteller myten også at en hund spiste av Osiris' legeme, men at den kastet det opp like etterpå.

En særegen form for Hathor, omtalt som herskerinnen over de 16, opptrer i mytologiske tekster som handler om Saut, men det er uklart hvem disse 16 er.

Et stort antall gjenstander fra Saut finnes i museer verden over. Graven til guvernøren Mesehti fra Mellomriket ble funnet intakt, og inneholdt blant annet to mumiekister og et stort antall tremodeller som gjenskaper scener fra livet. Særlig bemerkelsesverdig er to sett av figurer som representerer hærstyrker av egyptiske og nubiske soldater. I graven til Nakhti ble det funnet en dekorert mumiekiste og statuer av tre i naturlig størrelse. Disse er nå i Louvre.

Blant gravfunn fra senere epoker er en mumiemaske som nå oppbevares i Walters Art Museum i Baltimore blant de mer betydningsfulle. Lagret i gravene er det fra senere tider funnet omtrent 600 votivsteler i hovedsak tilegnet Wepwawet, samt mumier av ulver, hunder og katter. Et anslag over slike mumier regnes i hundretusener. Et stort antall votivsteler og figurer av sjakaler befinner seg i Det egyptiske museet i Kairo. Pentawers stele i British Museum er imidlertid et godt eksempel på slike.

• Det gamle Egypt
• Det gamle Egypts historie
• Kronologi over Det gamle Egypts historie
• myter i Det gamle Egypt

• kart
• The British Museum
• Metropolitan Museum of Art
• Turin Museum
• The Walters Art Museum i Baltimore
• Louvre
• lansebærere og bueskyttere på Global Egyptian Museum

• Grajetzki, Wolfram (2006): The Middle Kingdom of Ancient Egypt, London.
• Kahl, Jochem (red.) (2007): Ancient Asyut: The First Synthesis after 300 Years of Research, Wiesbaden.
• Kahl, Jochem (2012): «Asyut and the Asyut Project», i Khal et.al. (red.), Seven Seasons at Asyut, Wiesbaden, sidene 1–30.
• Poole, Federico (2005): «Asyut» i Kathryn A. Bard: Encyclopedia of the Archaeology of Ancient Egypt, sidene 157–159.