Sauts gravplass ligger i klippene like vest for byen, og domineres av klippegravene som tilhørte de lokale guvernørene under Første mellomtid (2180–1980 fvt.) og Mellomriket. Selv etter egyptisk standard er enkelte av gravene svært store. Den største, Iti-ibs grav, er formet som en hall som strekker seg 30 x 20 meter inn i fjellet, med en takhøyde på over 10 meter. Flere graver er dekorerte, men har i moderne tid vært utsatt for sterk slitasje. Militære aktiviteter forekommer ofte i gravdekorasjonen.
I biografiske inskripsjoner i gravene forteller guvernørene fra Første mellomtid (Iti-ib og Kheti II) at de kjempet under kongen av Nen-nesut (Herakleopolis) mot Teben i kampene om herredømme over Egypt. Flere av inskripsjonene fra disse gravene ble kopiert i graver og på papyri gjennom faraoisk historie, og utgjorde en sentral del av egypternes kulturelle minne.
Ettersom Teben kom seirende ut av krigen, ble Sauts innflytelse redusert, men det lokale herskerdynastiet beholdt allikevel makten i byen. Under Andre mellomtid (1759–1539 fvt.) og under det tebanske opprøret mot ptolemeisk styre (195 fvt.) utgjorde Saut en frontgrense mellom nord og syd. Også under assyrerne var Saut åsted for flere opprør. Flere ganger under senantikken ble Saut angrepet og plyndret av nubiske invasjonsstyrker.
Under gresk-romersk tid var Saut den nordligste byen i Egypts sydlige administrative provins, Thebaiden. Reisende på 1600-tallet forteller om flere ruiner fra denne tiden, blant annet et mausoleum og amfiteater. Saut skal også ha vært hjembyen til filosofen Plotin (204–270 evt.).
I kristen tid ble gravene benyttet som boliger for munker. Asketen Johannes av Lykopolis (cirka 310–394 evt.), som var kjent for sine profetier, skal ha holdt til i en av gravene i 40 år uten å forlate den.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.