Wepwawet, eller "Veiåpneren", er en gammelegyptisk gud som avbildes som en hund, ulv eller sjakal, eller som et menneske med hode til et av disse dyrene. Hans viktigste attributter er en uraeuskobra samt kølle og bue. Ofte omtales Wepwawet bare som Upiu "åpneren". Wepwawet er ofte vanskelig å skille fra den andre viktige sjakal- og balsameringsguden, Anubis. Som oftest vises Wepwawet som en stående sjakal, mens Anubis ligger. Også i oldtiden ble de to blandet sammen. Av uviss årsak kunne Wepwawet under ptolemeisk tid bære tilnavnet Makedonieren.

Som veiåpner bæres en representasjon av Wepwawet ofte på en standart fremst i prosesjoner, både i rituelle og militære sammenhenger. Ettersom slike avbildninger går tilbake til starten av Egypts historie, er Wepwawet en av de eldste gudene vi kjenner. Gudens rolle som en som åpner eller klarerer veier er viktig både under militærkampanjer, ekspedisjoner og i dødelitteraturen, hvor den døde forvandles til Wepwawet for å reise gjennom himmelen. I en hymne omtales Wepwawet som røkelsens herre, sannsynligvis fordi røyken fra røkelse var tenkt å åpne veien til himmelen (bilde). I tillegg er Wepwawet av betydning under fødsler, som den som åpner livmoren. Derfor kunne særlig førstefødte konger omtales som Wepwawet. I slike sammenhenger blir gjerne Wepwawet assimilert med Horus og Ra

Wepwawets viktigste kultsted var Saut (Asyut), en by som fungerte som port til ørkenrutene mot oasene og Nubia, og som under urolige tider ofte var en grense mellom nord og syd. Rester av et tempel for Wepwawet samt en rekke mumier av ulver og andre hundedyr er funnet her. Som gud i Saut og Abydos ble Wepwawet ansett som den mytologiske hersker over Øvre Egypt, identifisert med Horus. 

Wepwawet hadde også kultsteder i Abydos og Sais. Særlig i Abydos er det bevart en rekke inskripsjoner, hvor folk fremmer ønske om å "kysse bakken" foran Wepwawet i hans prosesjon. Under den årlige dramatiseringen av Osiris' begravelse i Abydos, var det Wepwawet som ledet vei og som bekjempet gudens fiender på veien mot graven. 

Wepwawet ble også tilbedt som en gud som kunne beskytte individer mot farer. Slik folkelig fromhet er først og fremst dokumentert på en mengde votivsteler fra Det nye riket, funnet i en grav i Asyut. Et godt eksempel er stelen til en mann med navnet Pentawer. På hans stele vises det hvordan Wepwawet redder Pentawer fra en krokodille. Som takk mottar Wepwawet offergaver og tilbedelse. Wepwawet omtales her som høylytt eller bjeffende, og bak guden vises en flokk hunder, så det er tenkelig at det egentlig var hundene som reddet Pentawer. Stelen er nå i British Museum, London (bilde).

Assmann, J. (1999), Ägyptische Hymnen und Gebete, Freiburg, s. 468-469.

Bonnet, H. (1952), Lexikon der ägyptischen Religionsgeschichte, Nikol, Hamburg, s. 842-844, 871-872.

El-Sadeek W. & Razek, S. A. (2008), Anubis, Upwawet, and Other Deities: Personal Worship and Official Religion in Ancient Egypt, Kairo.

Duquesne T. (2005), The Jackal Divinities of Egypt: I, From the Archaic Period to Dynasty X.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.