Sandarbunad

Bunadlivet lages i et brokadelignende stoff i viskose. Det er brukt to ulike stoffvarianter gjennom tida, men den ene er gått ut av produksjon. Begge har svart bunnfarge. Livet har tittekanter rundt halsåpning og ermringing, rødt til den røde stakken og grønt til den svarte. Livet er fôret med halvlin. Foran lukkes livet med fem par sølvhekter. Livet har utgangspunkt i et liv fra Vaggestad i Sandar, men er ikke en nøyaktig kopi. Originallivet er i dag på Vestfold Fylkesmuseum.

Bunadstakken lages i to fargevarianter: rød eller svart. Begge er i ulldamask og er foldelagt. Den røde stakken har en sennepsgul kant nederst, med et gullband i overkant. Under den gule kanten er det festet en fingerflettet grønn slitekant. Den svarte stakken har en grønn kant nederst, breiere enn kanten på den røde stakken. Over den grønne kanten sitter et sølvband, og under sitter en tilsvarende slitekant som på den andre stakken. Stakken har utgangspunkt i beskrivelser i skiftemateriale, og i tillegg er det bevart en stakk i svart ullmoaré ved Vestfold Fylkesmuseum.

Det kan brukes et svart lærbelte til bunaden, og gifte kvinner kan ha støler på beltet. Det er usikkert hva som er utgangspunktet for stølebelte til bunad i Vestfold. Som alternativ brukes et svart belte av fløyel. Det lukkes med skjulte hekter.

Skjorta er lagd med utgangspunkt i et skjorteerme som fins i privat eie i Andebu. Skjorta lages i hvit tellelin og har broderier på halslinninger og håndlinninger. Skjorta er den samme for denne bunaden og bunaden med fløyelsliv.

Bunaden har hvitt forkle med broderi. Originalforkleeet er i privat eie i Andebu. En antar at forkleet er fra tidlig 1800-tall. Det har blomsterranke langs nederkanten, utført i tambursøm. Til dagens bunadforklær brukes kjedesting i mange farger. Det lages i tynt, hvitt bomullsstoff.

Det er utarbeidet to lommer til bunaden. Den ene er svart med broderi i tykksøm og silkeapplikasjon. Denne lomma kjenner en ikke bakgrunnen for. Den andre er i rød ulldamask, med prydsøm i flere farger og gullagraman langs kanten. Utgangspunktet for denne lomma kommer fra Tjølling, og den er i dag hos Heimen Husflid. Det brukes flere ulike lommelåser til bunaden, etter hva som fins i handelen.

Det hører ei lue til bunaden, som lages i silkedamask. Til den røde stakken brukes rød lue og til den svarte brukes svart. Begge luene har kanteband i silke med rosemønster. Bakgrunnen for luene er ikke kjent.

Det brukes silkesjal i mange ulike farger og mønstre, og en kan velge fritt blant det som er i handelen. Sjalet legges over skuldrene og træs inn under livet foran.

Wienersjal i ulike fargekombinasjoner blir brukt som ytterplagg til bunaden.

Understakken lages av smalstripet bomullstøy. Det brukes svarte strømper til svart stakk, og hvite strømper til rød stakk. Materialene er bomull eller ull.

Det er ikke bestemt noe om hva slags sølv som skal brukes til bunaden. Ulike gullsmeder i Vestfold fører ulikt sølv til alle bunadene. Tunsberg Leikarring anbefaler folk å bruke arvesølv om de har det. I tillegg er det kopiert ei hjertesprette etter en original ved Vestfold Fylkesmuseum. Den lages både med løs torn foran, slik originalen har, og med nål av nyere type bak. Det vanligste er en enkel halsring eller hjertespretta øverst, og ei større bringesølje med runde skål-løv nederst. Sølvhektene i livet er kopiert etter hekter som er funnet på Solberg i Sandar. I tillegg brukes det lærbelte med sølvfargede støler, og typen støler varierer etter hva som er i handelen.