Rollei

Av .

Artikkelstart

Rollei var en tysk produsent av optiske instrumenter som ble etablert i 1920 av Paul Franke og Reinhold Heidecke. Selskapet het opprinnelig «Werkstatt für Feinmechanik und Optik, Franke & Heidecke» og er først og fremst kjent for sine toøyde speilreflekskameraer Rolleiflex og Rolleicord som nøt stor popularitet, spesielt blant pressefotografer verden over.

De første årene

Av .
Lisens: CC BY 2.0

Da Heidecke arbeidet for Voigtländer fikk han ideen til en ny type rullefilmkamera, men bedriften hadde ingen tro på produktet. Voigtländer tjente dessuten gode penger på platekameraer. Franke kom med som finansiell investor og 1. februar 1920 ble Franke & Heidecke registrert i det tyske handelsregistret. Det første produktet var et stereoskopkamera, et produkt som var svært populært på den tiden. Kameraet hadde to Carl Zeiss Tessar-objektiver som var ansett for å være av ypperste klasse, en anseelse de kunne utnytte til egen fordel. Kameraet kalte de Heidoskop, det ble en formidabel suksess og i 1923 lanserte de et Heidoskop for rullefilm. Det var fra dette produktet, Roll-film Heidoskop, at navnet Rollei ble avledet.

I årene fra 1914 til 1923 var Tyskland preget av hyperinflasjon, men Rollei kom helskinnet gjennom perioden takket være Frankes finansielle talenter. Hyperinflasjonen gjorde det mulig for Rollei å kjøpe en stor fabrikktomt for en rimelig penge, samtidig som de stoppet videre produktutvikling i påvente av bedre tider.

Rolleiflex

Det nye kameraet fikk navnet Rolleiflex og den første prototypen sto klar i 1927. Heidecke ønsket å bygge et solid og driftssikkert kamera, først og fremst beregnet på pressefotografer og de varierende forholdene de arbeidet under. Kameraet var i prinsippet et stereoskopkamera plassert på høykant, der det øverste objektivet sendte lyset til søkeren og det nederste til filmen. Begge objektivene satt på samme fokuseringsmekanisme og ble derfor fokusert samtidig og likt. En ny prototype sto klar i 1928 og høsten det året produsert 14 kameraer. Lanseringen fant sted 11. desember og kameraet ble en umiddelbar suksess. Etterspørselen overgikk produksjonskapasiteten med stor margin, til tross for at det var et kostbart kamera. Suksessen var så stor at den ga Rollei kreditt for å kjøpe en ny fabrikk der de produserte 20 000 kameraet årlig. Rolleiflex Automat ble lansert i 1937 og vant Grand Prix på verdensutstillingen i Paris samme år. Interessen for kameraet var stor, og Rollei bygget umiddelbart ytterligere en ny fabrikk. I løpet av 1938 var kamera nummer 300 000 produsert.

Babyflex

På forslag fra Heideckes kone utviklet Rollei et kamera beregnet på kvinner. Det var mindre og brukte 35 mm film i stedet for 120-film (6 x 6 centimeter format), men ble ingen suksess. En variant basert på 127-film (4 x 4 centimeter) ble kjent som Babyflex utenfor Tyskland, men heller ikke dette kameraet ble noen suksess og produksjonen ble ikke gjenopptatt etter andre verdenskrig. I perioden 1957 til 1968 kom en ny versjon på markedet, men heller ikke denne ble noen salgssuksess.

Rolleicord

I 1933 lanserte Rollei en enklere og rimeligere variant av Rolleiflex som fikk navnet Rolleicord. Det ble ikke tatt ut av produksjon før i 1976 etter å ha solgt 2 699 505 eksemplarer.

Andre verdenskrig

Under andre verdenskrig ble Rollei, som så mange andre tyske selskaper, pålagt av nazistene å støtte krigsøkonomien. Resultatet var at Rollei ikke klarte å utvikle nye modeller og led enorme økonomiske tap fra debitorer hos Tysklands fiender, samtidig som byråkratiske formaliteter hindret eksport til nøytrale land. Resultatet var nedbygging av fabrikken og kraftig reduksjon i arbeidsstyrken.

Akkurat som Voigtländer ble også Rollei satt i produksjon av krigsutstyr som var viktig for makthaverne: Presisjonsoptikk for kikkerter, periskoper, teleskopiske siktemidler og teodolitter. Denne produksjonen tok mesteparten av Rolleis ressurser, men de klarte likevel å arbeide med nye ideer til kameraproduksjonen, riktignok i liten skala.

Fordi Braunschweig var et viktig senter innen den tyske rustningsindustrien, ble byen rammet av hyppige og til dels kraftige bombardementer. Da krigen tok slutt hadde Rollei fått ødelagt to tredjedeler av fabrikkene og maskinene. Etter krigen havnet Braunswcheig i den britiske okkupasjonssonen (se delingen av Tyskland). De allierte ønsket at Rollei skulle overleve og hjalp blant til med å skaffe optikk fra Zeiss, som var havnet i den sovjetiske sonen. Forsyningssituasjonen var såpass vanskelig at Rollei også måtte bruke optikk fra det vesttyske Schneider. Alt Rollei produserte i 1945 ble levert til det britiske forsvarsdepartementet.

Etterkrigsårene

Paul Frankes uventede død våren 1950 fikk alvorlige følger for selskapet. Med ham forsvant en forretningsforståelse som mer enn én gang skulle føre selskapet til randen av konkurs. De første årene etter krigen hadde Rollei ingen reelle konkurrenter, noe som resulterte i et stadig økende salg. På 1950-tallet brukte praktisk talt hver eneste pressefotograf et Rolleiflex, i tillegg til at seriøse amatører begynte å bruke det. I 1956 produserte Rollei sitt kamera nummer én million og suksessen frembrakte mer enn fem hundre kopier, hvorav halvparten av dem ble produsert i Japan. Ingen av dem, med unntak av Mamiya, kunne måle seg med Rollei i kvalitet. Mens Rollei hadde et fast objektiv, kunne Mamiya tilby tre utskiftbare objektiver; vidvinkel-, normal- og teleobjektiv. Rollei mente at utskiftbare objektiver ikke ga tilstrekkelig fokuseringsnøyaktighet, og svarte på konkurransen ved å utvikle Tele-Rolleiflex som var særlig godt egnet til portrettfotografering. I 1961 ble Rolleiwide med 55 mm-vidvinkel lansert, men dette gikk ut av produksjon allerede i 1967, noe som har gjort det til et av de sjeldneste Rollei-kameraene. Reinhold Heidecke fortsatte å utvikle nye kameraer helt til sin død i 1960, ofte uten å vurdere kostnadene.

Slutten for toøyet speilrefleks

Da Paul Frankes døde, overtok sønnen Horst Franke stillingen, men han var mindre effektiv og fleksibel og hadde vanskelig for å tilpasse seg endrede forutsetninger. På slutten av 1950-tallet var markedet for toøyet speilrefleks langt på vei mettet, samtidig som fotojournalister og amatørfotografer gikk over til å bruke kameraer i 35 mm-format, blant annet Leica og Contax. Studiofotografer foretrakk mellomformatskameraer med utskiftbar optikk og utskiftbart bakstykke. Dette segmentet var Hasselblad markedsleder i, og selv om Rollei var teknisk overlegen til å begynne med, overtok Hasselblad markedet med sin legendariske modell 500C. Horst Franke hadde sovet i timen, salget til Rollei stupte og han gikk av som leder.

Rollei 35

Av .
Lisens: CC BY 2.0

Rollei forsøkte med vekslende hell å lansere nye produkter. De hadde stor suksess med lysbildefremvisere, en suksess som vedvarte i nesten tjue år, men hadde tilsvarende lite hell med sitt nye kameradesign i Rollei 16. Rollei hadde valgt et filmformat filmprodusenter som Kodak ikke støttet, og noen år senere måtte Rollei oppgi dette og heller benytte 35-mm som var blitt industristandard. Rollei 35 ble introdusert i 1966 var da det minste 35 mm-kameraet på markedet. I løpet av tretti år skulle Rollei komme til å produsere over to millioner eksemplarer.

Rolleiflex 66

I 1966 lanserte Rollei så sin Hasselblad-konkurrent. Det var fullt på høyde med Hasselblad, og hadde blant annet en standard tilt/shift-front som kontrollerte scheimpflug-effekten, men kom fem år for sent på markedet. Selv om kameraet ikke ble den suksessen selskapet hadde håpet på, bidro det såpass til økonomien at selskapet overlevde.

Rolleiflex SL35

Etter at 35 mm speilreflekskameraer ble populære, utviklet Rollei sin egen produktlinje i 1966, men også for dette kameraet var det for sent. Rollei klarte ikke å møte konkurransen fra de store japanske produsentene som Canon, Nikon, Minolta og Pentax. Dette til tross, Rollei fortsatte å utvikle 35 mm speilreflekskameraer og kunne tilby rimelige kameraer masseprodusert i Singapore. Totalt solgte Rollei rundt en halv million slike kameraer, men da Canon og Minolta innførte mikroprosessorstyrte kameraer, ble Rollei henvist til sidelinjen.

Rollei og Voigtländer fusjonerer

Da Voigtländer ble nedlagt i 1971 ble selskapet delt i tre mellom Rollei, Carl Zeiss og delstaten Niedersachsen, mens Rollei beholdt eneretten til merkenavnet. Som et resultat ble et nytt selskap kalt Optische Werke Voigtländer etablert i 1972 med 320 ansatte for å produsere objektiver for både Rollei og Zeiss Ikon kameraer. I tillegg overtok Rollei alle tidligere Voigtländer-ansatte. Det var imidlertid ikke et klart skille mellom Voigtländer og Rollei-kameraer, og flere modeller ble solgt under begge merkenavn. Selv om overtakelsen utenfra kunne se ut som en forsinket konsolidering av kameraindustrien i Braunschweig, ga fusjonen ingen mening i et forretningsperspektiv; Rollei fikk verken nye produkter eller nye kunder, og hadde heller ikke bruk for den ekstra produksjonskapasiteten.

Flytting av produksjon til Singapore

Rollei inngikk en avtale med regjeringen i Singapore i 1970 og etablerte en fabrikk der Norddeutsche Landesbank og Hessische Landesbank var investorer. Om lag to tredjedeler av arbeidsstyrken var ansatt her, men selv om Rollei 35 solgte godt, ga det ikke nok arbeid til å holde fabrikken gående. I 1974 hadde Rollei en halv milliard tyske mark i gjeld, og en omfattende omstrukturering av selskapet fant sted. Da Rollei Deutschland gikk konkurs i 1981 måtte også fabrikken i Singapore stenge, Rollei ble satt under administrasjon og varelageret solgt. Januar 1982 ble Rollei delt i tre nye, separate selskaper: Rollei Deutschland GmbH disponerte det gjenværende lageret og tidligere produkter, mens Rollei Gebäude GmbH overtok eiendommene og ledelsen av de tidligere produksjonsanleggene. Et nytt selskap kalt Rollei Fototechnic GmbH produserte og solgte et utvalg av kameraer, objektiver og lysbildeprojektorer fram til 1983.

Turbulente eierforhold

Fra 1987 er Rolleis historie preget av stadige eierskifter og ingen klar produktstrategi. det Hamburg-baserte RCP-Technic GmbH & Co hadde produsert Rollei-merkede produkter siden 2007 kjøpte merkenavnet Rollei i 2010 og i 2015 skiftet selskapet navn til Rollei GmbH & Co. I dag produserer Rollei objektiver (blant annet til Fujifilm og Sony) og forskjellig foto- og filmutstyr.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg