Scheimpflugeffekten eller scheimpflugprinsippet er oppkalt etter østerrikeren Theodor Scheimpflug som utviklet en systematisk metode for å korrigere perspektivforvregning på flybilder.

Scheimpflugeffekten beskriver i hvilken retning et objektivs skarphetsområde avbildes på kameraets fokalplan (eller filmplan) når objektivet ikke er parallelt med fokalplanet. Vanligvis er skarphetsområdet og fokalplanet i et kamera parallelle, derfor vil et plant motiv gjengis skarpt. Hvis motivet ikke er plant, vil bare de delene av motivet som ligger innenfor skarphetsområdet, gjengis skarpt. Ved å vinkle den optiske aksen i forhold til fokalplanet, kan dybdeskarpheten økes. Brukt sammen med riktig blenderåpning (se også hyperfokalavstand) gir dette en kontrollert styring av dybdeskarpheten.

Scheimpflugeffekten oppnås ved å vippe et tilt/shift-objektiv eller fremre/bakre standard i et teknisk studiokamera. Eksempelvis vil en vegg fotografert rett forfra framstå skarpt, mens fotografert langsetter vil bare den delen av veggen som ligger i dybdeskarphetsområdet framstå skarpt. Når objektivet kan vinkles mot veggen vil skarpshetområdet utvides fordi objektivet står «rettere» på veggen og en større del av veggen framstå skarpt.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.