teodolitt

Teodolitt. Tegning av en teodolitt med markering av de enkelte delene.

Teodolitt av /Store norske leksikon ※. Gjengitt med tillatelse

Teodolitt, vinkelmåleinstrument som kan avlese horisontale og vertikale vinkler med stor nøyaktighet. Tidligere brukt i geodesi, landmåling og teknisk måling. Tradisjonelle teodolitter er i dag erstattet av elektroniske teodolitter, totalstasjoner og ulike typer laserinstrumenter.

Faktaboks

Uttale
teodolˈitt
Etymologi
av nylatin ‘opprinnelse ukjent’

Teodolitten består av en siktekikkert som kan beveges om en horisontal akse. Denne aksen er festet til en bevegelig del, som igjen kan dreies om en vertikal akse. Ved hjelp av linser og prismer kan horisontal- og vertikal retningsverdi for kikkertens siktelinje avleses i et avlesningsmikroskop. I moderne teodolitter foregår avlesningen elektronisk.

Instrumentet har fått sitt navn av den engelske naturviter og oppfinner Leonard Digges, som ved midten av 1500-tallet utviklet en kikkert montert på en gradert skive for måling av horisontalvinkler. Han kalte sitt instrument theodelitus, muligens etter gresk thea-, 'sikt, syn'. Betydningen av etterleddet er ukjent.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg