teodolitt

Teodolitt. Tegning av en teodolitt med markering av de enkelte delene.

Av /Store norske leksikon ※.
Teodolitt av eldre type, en Reichenbachs repetisjonsteodolitt. Carl Friedrich Gauss brukte en teodolitt av denne typen under sine gradmålingsarbeider i 1820-årene.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Artikkelstart

Teodolitt er et vinkelmåleinstrument som kan avlese horisontale og vertikale vinkler med stor nøyaktighet. Den ble tidligere brukt i geodesi, landmåling og teknisk måling. Tradisjonelle teodolitter er i dag erstattet av elektroniske teodolitter, totalstasjoner og ulike typer laserinstrumenter.

Faktaboks

Uttale
teodolˈitt
Etymologi

fra nylatin theodolitus, muligens sammensatt av gresk theastai 'se' og hodos 'vei'

Teodolitten består av en siktekikkert som kan beveges om en horisontal akse. Denne aksen er festet til en bevegelig del, som igjen kan dreies om en vertikal akse. Ved hjelp av linser og prismer kan horisontal og vertikal retningsverdi for kikkertens siktelinje avleses i et avlesningsmikroskop (skalamikroskop). I moderne teodolitter foregår avlesningen elektronisk. På klassiske teodolitter kalles underdelen med horisontalsirkelen og kikkertleiet for limbe.

Instrumentet har fått sitt navn av den engelske naturviteren og oppfinneren Leonard Digges (cirka 1520–1559), som ved midten av 1500-tallet utviklet en kikkert montert på en gradert skive for måling av horisontalvinkler. Han kalte sitt instrument theodelitus, muligens etter gresk thea-, 'sikt, syn'. Betydningen av etterleddet er ukjent.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg