Teleobjektiv, objektiv som benyttes ved fotografering av fjerne motiver, f.eks. ved dyrefotografering og sportsfotografering. Teleobjektivet har lengre brennvidde enn normalobjektivet.

Man skiller mellom vanlige linsesystemer med lang brennvidde og såkalte ekte teleobjektiver (telefoto-konstruksjoner). Et objektiv av vanlig konstruksjon med lang brennvidde har de viktigste linseelementer montert foran i en lang tubus; dette er nødvendig for å få en avstand til filmplanet som samsvarer med brennvidden. Lysstyrken (største blenderåpning) blir ofte beskjeden, og nærgrensen blir gjerne relativt lang. Objektiver av denne kategori blir store og uhåndterlige.

En ekte telekonstruksjon har en bakre linsegruppe som virker spredende. (Den fremre gruppen er samlende, positiv.) Hver gruppe kan bestå av flere linseelementer for å redusere optiske avvik (aberrasjoner). Dette systemet innebærer at objektivet kan gjøres atskillig mer kompakt enn den førstnevnte objektivtypen, og nærgrensen kan gjøres kortere, uten merkbart tap av skarphet. Telekonstruksjoner av denne kategori karakteriseres ved at avstanden fra bakre linseelement til filmplanet er vesentlig kortere enn brennvidden.

Ved å konstruere teleobjektivet som et teleskop blir vekten, størrelsen og prisen sterkt redusert. Se speiltele.

Verdens største teleobjektiv var Canon FL 5200 mm f/14, mens verdens tyngste teleobjektiv er Carl Zeiss APO Sonnar T 1700 mm f/4 som veier 256 kilogram.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.