Voigtländer

Voigtländer Bessa og Bessa RF belgkameraer for 120 rullefilm.
Av .

Artikkelstart

Voigtländer er verdens eldste varemerke innen kameraer. Voigtländer var i mange år et betydelig selskap innen optikk og fotografi, men varemerket brukes i dag kun om enkelte fotografiske produkter produsert og markedsført av Cosina.

Historie

Voigtländer ble grunnlagt i Wien i 1756 av Johann Christoph Voigtländer (1732–1797). Firmaet produserte matematiske og optiske instrumenter, finmekaniske produkter og teaterkikkerter. I 1763 fikk Voigtländer et privilegium av erkehertuginne Maria Teresia for fremstilling av matematiske instrumenter og Voigtländer kunne dermed selge sine produkter uten konkurranse. I 1797 fikk Voigtländer rett til å etablere filialer i alle større byer i keiserriket. Han døde samme år, men bedriften ble videreført av hans enke, tre sønner og datter. I 1840, året etter at Louis Daguerre oppfant fotografiet, etablerte Voigtländers barnebarn Peter Wilhelm Friedrich Ritter von Voigtländer (1812–1878) selskapet som ledende innen fotografi ved introduksjonen av Petzval-objektivet, verdens første portrettobjektiv, utviklet av den tysk-ungarske matematikkprofessoren Jozef Maximilián Petzval (1807–1891).

Petzval-objektivet

Petzval-objektivet hadde en brennvidde på 149 millimeter og en lysstyrke på 1:3.6, og var det første objektivet i verden som var matematisk beregnet og konstruert. Petzval satte sammen linsene i objektivet etter optiske lover, mens dette tidligere ble gjort på erfaring og synsing. I forhold til Daguerres objektiv fra 1839 var Petzval-objektivet betydelig lyssterkere, hvilket gjorde det mulig for første gang å fotografere med lukkertid under ett minutt. Samarbeidet mellom Voigtländer og Petzval gikk etter hvert surt, og i 1845 flyttet Voigtländer produksjonen ut av Østerrike hvor Petzvals patenter ikke gjaldt. Voigtländer produserte rundt 60 000 eksemplarer av objektivet.

Daguerreotypikameraet

Voigtländer lanserte verdens første daguerrotypikamera i metall samtidig med Petzval-objektivet. Objektivet var plassert i den ene enden av et konisk metallrør, mens den andre enden hadde en mattskive for fokusering. Kameraet sto på et stativ, og etter at motivet var i fokus, måtte mattskiven byttes ut med en daguerrotypiplate i mørkerommet, før kameraet ble satt tilbake på stativet. Eksponering ble foretatt ved å ta av objektivdekselet og sette det på igjen. Etter eksponering måtte kameraet tilbake til mørkerommet, hvor den fotografiske platen ble tatt ut og fremkalt. Bildene var sirkulære.

Voigtländer i nyere tid

Av .
Lisens: CC BY 2.0

Voigtländer flyttet hovedkvarteret fra Wien til Braunschweig i Tyskland i 1868, ble børsnotert i 1898 og ble en av de teknologiledende kameraprodusentene utover 1900-tallet.

I 1959 lanserte Voigtländer speilreflekskameraet Bessamatic, med brennvidder fra 35 mm til 350 mm. Verdens første zoomobjektiv ble introdusert i 1960, Zoomar 36–82 mm/2.8. Speilreflekskameraet Ultramatic ble produsert fra 1961 til 1968, solgte rundt 40 000 eksemplarer, og hadde både lukker og blender som egne ringer innerst på objektivfatningen. Icarex 35 var et speilreflekskamera Voigtländer utviklet sammen med Zeiss Ikon og lansert i 1966, etter fusjonen mellom selskapene. Det siste kameraet det fusjonerte selskapet introduserte var SL706, kamera som Rollei fortsatte produksjonen av under navnet Voigtländer VSL1.

I 1956 overtok Carl Zeiss Foundation selskapet, og i 1965 fusjonerte selskapene. Zeiss/Voigtländer sluttet å produsere kameraer i 1972, og året etter solgte Zeiss Voigtländer til Rollei. Da Rollei kollapset i 1982, overtok Plusfoto merkenavnet og solgte det videre til Ringfoto i 1997. Etter 1999 har objektiver med Voigtländernavnet blitt produsert og markedsført av Cosina, med løsninger blant annet for Leica og Sony.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne Lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg