stereoskop

Et gammelt stereskop.
Av .
Lisens: CC BY NC ND 2.0

Stereoskop er et apparat til å gi relieff og dybde ved betraktning av et stereoskopisk fotografi.

Faktaboks

uttale:
stereoskˈop
etymologi:

av stereo- og -skop

Med et stereoskopkamera tar man samtidig to bilder av det samme objekt, men fra to punkter som er atskilt ved øyeavstanden, rundt syv centimeter. De to bildene gjengir da det som høyre og venstre øye ser hver for seg. Bildene betraktes i et stereoskop, som er slik innrettet at hvert øye bare ser det tilsvarende bilde. Enklest skjer dette ved at man setter en linse med brennvidde lik kameralinsen foran hvert øye og anbringer bildene i linsens brennplan. Når øynene innstilles for uendelig fjernt, og øyeaksene holdes parallelle, smelter de to bildene sammen til ett, som viser samme dybdeperspektiv som objektet.

Charles Wheatstone, som oppfant stereoskopet i 1833, brukte speil, mens David Brewster innførte linser.

For projeksjon av stereoskopiske bilder bruker man to identiske projeksjonsapparater som projiserer bildene på samme sted på skjermen, men med lys som er polarisert i retninger vinkelrett på hverandre. Hver tilskuer har et par briller med tilsvarende polariserende glass, så hvert øye bare ser det ene bildet. Samme effekt kan oppnås ved projeksjon av fargede bilder og tilsvarende farget brilleglass.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg