Stereoskop, (av stereo- og -skop), apparat til å gi relieff og dybde ved betraktning av et stereoskopisk fotografi. Med et stereoskopkamera tar man samtidig to bilder av det samme objekt, men fra to punkter som er atskilt ved øyeavstanden, ca. 7 cm. De to bildene gjengir da det som høyre og venstre øye ser hver for seg. Bildene betraktes i et stereoskop, som er slik innrettet at hvert øye bare ser det tilsvarende bilde. Enklest skjer dette ved at man setter en linse med brennvidde lik kameralinsen foran hvert øye og anbringer bildene i linsens brennplan. Når øynene innstilles for uendelig fjernt, og øyeaksene holdes parallelle, smelter de to bildene sammen til ett, som viser samme dybdeperspektiv som objektet. C. Wheatstone, som oppfant stereoskopet (1833), brukte speil, mens D. Brewster innførte linser.

For projeksjon av stereoskopiske bilder bruker man to identiske projeksjonsapparater som projiserer bildene på samme sted på skjermen, men med lys som er polarisert i retninger vinkelrett på hverandre. Hver tilskuer har et par briller med tilsvarende polariserende glass, så hvert øye bare ser det ene bildet. Samme effekt kan oppnås ved projeksjon av fargede bilder og tilsvarende farget brilleglass. Sml. holografi.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.