Rekonstruert mannsbunad fra Nordmøre

Rekonstruert mannsbunad fra Nordmøre
Av /Norsk bunadleksikon.
Trøya bærer preg av louiz-seize-stil fra slutten av 1700-tallet
Av /Norsk bunadleksikon.

Artikkelstart

Den rekonstruerte mannsbunaden fra Nordmøre er utarbeidet av Nordmøre Ungdomslag. Den representerer draktskikkenNordmøre fra første halvdel av 1800-tallet, og er nøyaktig rekonstruert fra gammelt draktmateriale. Arbeidet er utført i samarbeid med Bunad- og folkedraktrådet, men bunaden har ikke fått endelig uttalelse derfra.

I 1975 valgte Nordmøre Ungdomslag egen bunadnemnd. Nemnda arbeidet først med å kartlegge bakgrunnsmaterialet for den eksisterende mannsbunaden. Dette lot seg ikke gjøre, og ved henvendelse til Bunad- og folkedraktrådet ble de oppfordret til å konsentrere arbeidet om registrering av gamle draktplagg, og eventuelt se om det var grunnlag for en ny rekonstruksjon.

I begynnelsen arbeidet nemnda i ungdomslaget både med kvinne- og mannsklær, men etter hvert pekte det seg ut ei naturlig arbeidsfordeling mellom dem og husflidslaget. Ungdomslaget konsentrerte seg da om mannsklærne. De konkrete registreringene kom i gang i 1984, og i løpet av tre år ble cirka 1200 plagg registrert. Materialet viste at det var godt grunnlag for en ny rekonstruksjon av mannsbunad fra Nordmøre.

En valgte å ta utgangspunkt i draktskikken fra første del av 1800-tallet, og klærne viste at nordmøringene var sterkt influert av tidas moter. Derfor er det louis-seize-stil og empiremote som preger bunaden, noe den høye livlinja og de høye kragene viser tydelig. Samtidig peker skjortebroderiet på Nordmøre bakover mot renessansemote.

Etter at registreringene var gjort, ble det tegnet av mønster. Disse ble gradert i ulike størrelser, og det ble sydd en modellbunad. Nemnda i ungdomslaget samarbeidet hele tida nært med Bunad- og folkedraktrådet. Det var Husfliden Surnadal som lagde modellbunaden, og den ble lansert under folkedansstevnet Norleik i Bergen i 1988.

Lærbelte med messingbeslag og feste for kniv
Av /Norsk bunadleksikon.

Draktdeler

Trøye

Trøya er dobbeltspent med messingknapper, bare de nederste knappene kan kneppes.

Rekonstruert mannsbunad fra Nordmøre
Av /Norsk bunadleksikon.

Trøya er kopiert etter ei trøye i privat eie i Ålvundeid. Den er i mørkeblått vadmel. Fasongen viser at den er påvirket av empiremoten, med høy ståkrage og høy skjæring foran. Bak er den litt sidere enn foran, og ermene er satt i langt bak på skuldrene. Foran har trøya nedbrettede slag, og den er dobbeltkneppet med åtte par messingknapper. Det er seks par knapphull til åtte par knapper, utformet slik at bare de nederste kan kneppes. Ved ermesplitten og i skjøtene bak er det også knapper.

Bukse

Skinnbuksa til bunaden har broderi foran. Vesten er i tofarget damask.
Av /Bunadnemnda i Nordmøre Ungdomslag.

Det er ei bukse i skinn som er kopiert til bunaden. Den er i privat eie og stammer fra Ålvundeid. På den gamle buksa er det broderier på framstykkene, noe som også er videreført i bunaden. Broderiet på klaffen foran er utført slik at det ser ut som om klaffen er smalere enn den egentlig er. Smal klaff i buksa var et motetrekk tidlig på 1800-tallet. En fant flere broderte skinnbukser på Nordmøre under registreringene.

I tillegg til skinnbuksa, som lages i elgskinn, lages det også bunadbukse i samme mørkeblå vadmel som trøya. Buksene har knapper i klaffen og ved knesplitten, og ei messingspenne ved kneet, kopiert etter gamle knapper og spenner i messing.

Vest

Vesten lages i litt ulike materialer. Buksene holdes oppe av broderte bukseseler.

Rekonstruert mannsbunad fra Nordmøre
Av /Bunadnemnda i Nordmøre Ungdomslag.

Det er kopiert to vester til bunaden. Begge har samme fasong. De har høy ståkrage som trøya, og er dobbeltkneppet med ni par messingknapper. Åtte av knappeparene sitter tett fra nederkanten på vesten, og så er det et mellomrom før det øverste knappeparet. På en del vester fra første del av 1800-tallet blir ikke de øverste knappene lukket, slik at det blir nedbrettede slag i stedet. På vestene til denne bunaden skal også de øverste knappene være igjen.

Bunadvestene lages i to ulike materialer. Den ene er i tofarget ulldamask med rokokkomønster, slik det er i den ene gamle vesten. Den er fra Aure, og er i privat eie. Fargene er lakserødt og gråhvitt. Den andre varianten er i rødt vadmel. Originalen til den vesten er også i privat eie på Aure. Begge vestene har fôr og rygg i linlerret.

Skjorte

Det er registrert mange skjorter på Nordmøre, og de fleste er rikt utsmykket med hvitsøm. Det er lagd tre skjorter til bunaden. Alle er i hvitt lin, men med ulikt broderi. Den ene har nordmørssøm både på krage og håndlinninger, og har i tillegg enkel uttrekkssøm på bringebordene på hver side av halssplitten. Originalen kommer fra Ålvundfjord. Den andre har også nordmørssøm på krage og ermelinninger, men hullfall i halssplitten. Originalen kommer fra Halsa. Den tredje har såkalt labbsaum som dekor, og originalen til denne kommer fra Sunndal.

Skjortene på Nordmøre har høye ståkrager med mye broderi. Ellers har de primærsnitt som skjortene rundt i størsteparten av landet.

Den karakteristiske hvitsømmen brukes også på mannsbunadens skjortekrage, her med broderi fra Ålvundfjord.

Rekonstruert mannsbunad fra Nordmøre
Av /Bunadnemnda i Nordmøre Ungdomslag.

Seler og belte

Det er kopiert broderte bukseseler til bunaden. De broderte selene kom i bruk midt på 1800-tallet og er dermed litt yngre enn perioden bunaden har sitt hovedmateriale fra. Selene er i privat eie og kommer fra Halsa. De er brodert med rosemønster og svart bunn, og kantet med tvinnet snor. De festes med skinnstropper.

Det er også lagd belte til bunaden, et såkalt klinkebelte, med ringer og siselerte plater. Originalen til beltet er i privat eie i Ålvundeid. Beltet bæres utenpå buksa, og en kniv kan festes i en av ringene på beltet.

Hodeplagg og halstørkle

Som alternativ til hatt brukes lue som hodeplagg
Av /Bunadnemnda i Nordmøre Ungdomslag.

Det fins to alternative hodeplagg til bunaden. Det er kopiert ei rød, strikket topplue med mørkegrønn flossekant. Originalen er i privat eie i Ålvundeid. Kildematerialet forteller at det også ble brukt svarte filthatter i området, og en slik er også lansert til bunaden. Den har sylinderformet pull og moderat brem.

Det brukes halstørkle til bunaden, og disse fins i mange farger. Tørkleet knytes utenpå skjortekragen.

Strømper og band

Det er kopiert hvite, strikkede strømper til bunaden. Originalen er i privat eie i Øksendal. Strømpene lages i lammeullgarn, og de har litt mønster over vristpartiet og ved ankelen. Mangefargede strømpeband holder strømpene oppe, og festes slik at endene syns under buksa. Lokalt kalles banda for flammaband.

Ytterplagg

Nordmøre er det eneste området i landet hvor det er rekonstruert en kep som ytterplagg for menn.

Rekonstruert mannsbunad fra Nordmøre
Av /Bunadnemnda i Nordmøre Ungdomslag.

Det er kopiert en kep til bunaden. Originalen er i privat eie i Todalen. I tillegg er det registrert en tilsvarende kep, som nå er ved Lekvinn Bygdemuseum i Sunndal. Den er i svart vadmel og har ståkrage. Kepen har fôr i grønt ullstoff og stripet, bolstervevd stoff. Kep til mannfolk er ikke i bruk til så mange bunader i landet, men på Nordmøre har en belegg for at dette ble brukt på begynnelsen av 1800-tallet.

Metall

Halsknappen som brukes i skjorta, festes i doble knapphull i skjortekragen.
Av /Bunadnemnda i Nordmøre Ungdomslag.

Det brukes halsknapp med heng og løv eller heng og korn til bunaden. De to ulike knappene er i privat eie, henholdsvis i Ålvundeid og Todalen. Halsknappene og mansjettknappene er i sølv. Ellers er alle knapper på trøye, bukse og vest i messing. Det samme gjelder spennene i buksa. De er nøyaktig kopier av gamle knapper og spenner. Beltet har også ringer og spenne i messing.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg