Replika, overflateavtrykk, særlig for mikroskopiformål.

Replika brukes særlig i overflateundersøkelser i transmisjonselektronmikroskopi. Det skjelnes mellom to hovedgrupper: ettrinns- og totrinnsavtrykk eller film- og matriseavtrykk. Den endelige replika er en tynn (10–20 nm) film som elektronene kan slippe gjennom. Som regel gis de kontrast ved skyggelegging som skjer ved pådamping i vakuum med metaller med høyt atomnummer.

En rekke materialer brukes for replika, de mest vanlige er pådampet karbon og tynne løsninger av organiske materialer hvor løsemiddelet fordamper.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.