Peter Waage var bestyrer av Kemisk laboratorium ved universitetet i Christiania fra 1861 til 1900. Han er verdensberømt for sitt samarbeid med sin studievenn og svoger Cato Maximilian Guldberg, et samarbeid som resulterte i Guldberg og Waages lov.

Peter Waage ble født på gården Waage på øya Hidra i Flekkefjord kommune og fikk navn etter dagen han ble født, 29. juni. Dagen kalles Persok, Petersmesse eller dagen til Peter med gullnøkkelen - en arv fra katolsk tid i Norge. I Almanakk for Norge for 29. juni står Peter Waage født 1833, så han er fortsatt en av nasjonens helter.

Peter Waage vokste opp hos sine foreldre, skipper og gårdbruker Peder Pedersen Waage (1797-1872) og Regine Lovise Reinertsdatter Wathne (1802-72). Gården (nå Våge) ligger på den vestre delen av Hidra nær Kirkehavn med Hidra kirke hvor det i 1975 ble oppført et minnesmerke med en byste av Peter Waage. Slekten hadde bodd på Våge i generasjoner. Huset han vokste opp i står fortsatt. Waage hadde en søster, Elisabeth Maria (1831-73), som ble gift med seilmaker Edvard Martin Eriksen (1826-1900). De hadde en sønn, den senere sogneprest Peter Waage-Eriksen (1859-1930), som bodde en tid hos Peter Waage. Gården ble solgt ut av familien i 1869 da foreldrene flyttet til Peter i Christiania.

Etter skolegang i Flekkefjord og Bergen tok han artium i Christiania 1854 sammen med 98 andre som sto det året. Sommeren året etter tok han examen philosophicum med beste karakter (prae ceteris). Planen til Peter Waage var å bli lege, og han tok første avdeling medisin i 1857. Den bestod av bare to fag: eksperimentalkjemi og disseksjon. Men han fortsatte ikke medisinstudiet, han ble fanget inn i kjemien av Adolph Strecker – tysk kjemiker med ni år i Norge.

Det filosofiske fakultet ved universitetet lyste ut en prisoppgave for kronprinsens gullmedalje i 1857: "At utvikle de surstoffholdige Syreradikalers Theori baade for uorganiske og organiske Legemer." Det var en meget aktuell oppgave helt fremme i datidens forskningfront. Man visste hvordan man kunne bestemme bruttoformel, og for flyktige forbindelser også molekylformel, for et stoff. Spørsmålet i prisoppgaven var å finne strukturformel for uorganiske og organiske syrer som inneholdt oksygen. Det var en teoretisk oppgave; Peter Waage gjorde ingen eksperimenter.

Det første han slo fast er at molekylformelen for vann må være H2O og ikke HO. Det bygget han på resultatet av mange hundre reaksjoner i organisk kjemi hvor masseforholdet mellom O og H alltid er 16 til 1. På tilsvarende vis hevdet han at karbonets atomvekt må være 12 og svovelets 32 slik vi i dag vet at det er, men som den gang mange hevdet hadde halve verdien. Svært interessant er det at Peter Waage foreslår at karbon danner fire bindinger før Friedrich August Kekule von Stradonitz (som har fått æren for å være den første) gjorde det. Mange i datiden skilte ikke skarpt mellom atom og molekyl, men Waage definerte et molekyl som det gjøres i dag: "Den mindste Mængde af et sammensat Legeme, der kan bestaa som saadant".

Besvarelsen ble akseptert som tilfredsstillende, og han ble tildelt kronprinsens gullmedalje i kollegiets møte 28. august 1858. Fire måneder senere ble Peter Waage ansatt som universitetsstipendiat, og i april 1860 reiste han på studiereise til universitetet i Heidelberg hvor den etter hvert berømte Robert Wilhelm Bunsen var professor i kjemi. Bunsen sammen med kollega Gustav Robert Kirchhoff hadde nettopp tatt i bruk optisk spektroskopi, og de publiserte oppdagelsen av de to nye grunnstoffer rubidium og cesium mens Waage var der.

28. september 1861 ble Peter Waage "naadigst constitueret som Lektor i Chemie" - uten prøveforelesninger, men en komité ble oppnevnt som skulle vurdere hvorvidt han burde "blive at meddele fast Ansættelse i Embetet". Og fast ansatt ble han fra 11. januar 1862, bare 28 år gammel, etter å ha forelest uorganisk kjemi fire timer i uken for 80-100 tilhørere fra slutten av september til slutten av november. I slutten av semesteret ga han også, på oppfordring fra studentene, et kurs i krystallografi - hans store interesse fra guttedagene på Hidra. Da brukte han nok boken i krystallografi han og Henrik Mohn hadde publisert i 1859.

25. juni 1866 ble Peter Waage utnevnt til professor i kjemi sammen med de andre ni ordinære lektorene universitetet den gang hadde da Stortinget hadde bestemt at alle lektorene ved universitetet nå skulle ha tittelen professor. Å bli professor innebar liten forandring for Peter Waage. Han fikk en noe høyere lønn, men ellers hadde han de samme plikter. Utad fikk hans ord større vekt.

Julen 1861 hadde Peter Waage første semester bak seg. Han hadde fast stilling og romslig bolig, så 31. januar giftet han seg i Trefoldighetskirken med sin forlovede, 23-årige Johanne Christiane Tandberg Riddervold. De fikk seks barn, men bare fire vokste opp. To sønner ble leger (Hans og Peter). Dessverre døde Johanne bare 30 år gammel etter en fødsel. Etter et drøyt år som enkemann giftet Peter Waage seg igjen i Onsøy gamle kirke 2. oktober 1870 med den yngste søsteren til vennen Cato M. Guldberg, Mathilde Sofie, født i 1845. De fikk fem barn, men bare de to jentene vokste opp. Mathilde døde først, i 1907, etter å ha vært mye syk.

Arbeidet med prisoppgaven og massevirkningslovene var de eneste større arbeider Peter Waage gjorde som kan kalles grunnforskning. Resten av livet engasjerte han seg i det praktiske livet i sin samtid. Han var bestyrer av det mest velutstyrte kjemilaboratorium i Norge, og i 1874 lyktes han å få reist en egen bygning for kjemi, Domus Chemica. Denne hadde mer plass og holdt til i Frederiksgate 2. På fronten av bygningen er portretter av de seks kjemikerne Antoine LavoisierJöns Jacob BerzeliusCarl Wilhelm Scheele, August Laurent, Charles Frederic Gerhardt og Heinrich Rose. Fortsatt viser portrettene hva bygningen ble brukt til frem til 1934 da kjemikerne flyttet til Blindern.

Som et ledd i et arbeid for å få opprettet et teknisk fakultet ved universitetet skrev Peter Waage i 1866 til Stortinget: "Det går neppe en uke uten at det her på laboratoriet innfinner seg folk dels innenbys, dels utenbys fra, for å hente råd og veiledning i såpetilvirkning, i garving, i farving, i lystilvirkning, i melmaling, i forsølving, i glasstilvirkning, i limkoking, i brødbaking, i kruttfabrikasjon, i tilberedning av bengjøding, treolje, terpentin osv. osv. Men de råd og den veiledning de kan få her er utilstrekkelig."  Derfor anbefalte han sammen med flere av hans kolleger på universitetet, at det skulle etableres studietilbud i tekniske fag. Nøkkelpersonen i forslaget var professoren i fysikk Hartvig Caspar Christie, som var utdannet bergkandidat og den første med reallærereksamen. Dessverre kunne de ikke bli enig i hvordan utdanningen skulle organiseres ,så forslaget falt i fisk selv om Ole Jacob Broch da satt i Stortinget. Først i 1870-årene ble det etablert kommunale tekniske skoler i Norge hvor det ble undervist i kjemi.

Peter Waage engasjerte seg i utviklingen av tre industrielle prosesser i Norge: fremstilling av krutt (ved Nitedals Krudtværk se Georg Ludvig Andreas Frølich), kondensert melk (Dahl´s pure milk, nå Viking melk) og fiskemel (Professor Waages fiskemel). Han foreslo også å endre beskatning av øl fra maltinnhold til alkoholinnhold, og han utviklet en enkel metode til å bestemme alkoholinnholdet. Det var et politisk mer enn et teknisk spørsmål, og nyordningen ble først innført 12 år etter at Peter Waage var død. Hans elev Claus Nissen Riiber var engasjert i arbeidet.

I 1858 tok Peter Waage initiativet til etablering av en forening, Den fysisk-kemiske forening, med fem studiekamerater som medlemmer. I 1868-69 var Waage formann i Den Polytekniske Forening; 1893 var han med å stifte «Den Polytekniske Forenings Faggruppe for Kemikere», som senere ble til Norsk Kjemisk Selskap. I 1897 utga han en lærebok i dagliglivets kjemi for skolen. Den kom i flere utgaver.

Frem til slutten av 1870-årene var Peter Waage for det meste kjemiker.  Han hørte om organisering av kristen ungdom mens han var på sin først utenlandstur i 1860-61. Og fra han overtok som formann i Kristiania Ynglingeforening etter Peter Lorentzen Hærem i 1879, tok kristenlivet en stadig økende plass. Året etter tok han initiativet til å få dannet en landsomfattende organisasjon for ynglingeforeningene. Han startet universitetsgudstjenester i 1882, og han støttet etablering av barneasyl, barnekrybbe og suppekjøkkener i Christiania.

Peter Waage døde av magekreft 13. januar 1900. En av hans medarbeidere, Peter Sollied, skrev om ham til 100-årsdagen for Peter Waages fødsel i 1933: "Han var i det hele tatt en overmåte arbeidsom mann, som sjelden undte seg nogen ro og hvile og likeoverfor de mange som søkte hans råd og hjelp var han alltid elskverdig og hjelpsom. Dette bekreftes av datteren Maja: "Peter Waage var usedvanlig legemlig sterk og vital, eide en løvekraft. Stillheten og konsentrasjonen fikk han i de stille nattetimer. Han kunne ikke tenke seg å gå til sengs før han kjente at han hadde hode som han sa, så det kunne bli langt ut i de små timer."

Les mere

Det er enkelte feil i artikkelen fra NBL som er gitt nedenfor:

1. Massevirkningsloven dannet ikke grunnlaget for den generelle og moderne fysikalsk kjemi se Guldberg og Waages lov. 2. Waage ble aldri cand. real. 3. Boken Omrids av Krystallografien ble skrevet sammen med studievennen Henrik Mohn som var utdannet bergkandidat, og boken er en generell innføring i krystallografi ikke knyttet til mineraler fra Hidra. 4. Den Fysisk-Kemiske forening opphørte ikke i 1860 fordi de ikke hadde mer å snakke om, men fordi initiativtageren Peter Waage dro på studiereise.

Vitenskapelige artikler:  Waage, Peter: Udvikling af de surstofholdige Syreradikalers Theori. Nyt Magasin for Naturvidenskaberne 10 (1859) hefte 4 98 sider.Waage, Peter: Ueber Leucinsäure und einige Salze derselben. Liebig. Ann. Chem. 118 (1861) 295-301.Waage, Peter: Notiz über einige oxalursaure Salze. Liebig. Ann. Chem. 118 (1861) 301-303.Waage, Peter: Labradoritfeldspath fra noritformationen paa Hiterø. 1861 Christiania Vid. Selsk. Forhandl.Guldberg, Cato M. og Waage Peter: Studier over Affiniteten, 1, 2 og 3. 1864 Christiania Vid. Selsk. Forhandl.Guldberg, Cato M. og Waage Peter: Etude sur les affinites. Les Mondes 5 (1864) 107-113.Guldberg, Cato M. og Waage Peter: Etude sur les affinites: L'influence du temps. Les Mondes 5 (1864) 627-633.Waage, Peter: Om gadolinitens krystalform. Christiania Vid. Selsk. Forhandl. 7 1864 også N. Jahrb. Miner.Guldberg, Cato M. og Waage Peter: Études sur les affinites chimiques. Christiania : Brøgger & Christie 1867.Waage, Peter: Et luftbad for konstant Temperatur. Forhandlinger ved De skandinaviske naturforskeres 13. møte side 68-69 (1868).Waage, Peter: Nogle Bemerkninger vedkommende legalkemiske Undersøgelser. Forhandlinger ved De skandinaviske naturforskeres 13. møte side 69-71 (1868).Waage, Peter: Ueber die Anwendung des Bromes in der chemischen Analyse. Zeitschr. anal. Chem 10 (1871) 206-209Waage, Peter: Meddelelser fra Universitetets kemiske Laboratorium. Inneholder tre artikler: S. Henrichsen: Om bromets opløselighed i Saltsyre, Farmaceut Doxrud: Nogle Forsøg med Succinimid, Peter Waage: Nogle Iagttagelser om Saltmængden i Kristianiafjordens Vand.Særskilt aftrykt af Vid.-Selsk. Forhandlinger Christiania 1871.Waage, Peter: Fosforforgiftning. En legal kemisk undersøgelse. Norsk Magazin for Lægevidenskaben 3 (1871) 423-32.Waage, Peter: Das Ebullioskop. Zeitschr. anal. Chem. 18 (1879) 417-428.Guldberg, Cato M. og Waage Peter: Ueber die chemische Affinität. J. praktische Chem. Neue Folge.19 (1879) 69-115.Waage, Peter: Ebullioskopet og dets anvendelse ved beskatning af øl efter dets alkoholgehalt. Kristiania 1884 16 siderWaage, Peter: Nogle Bemærkninger om Krudt i Anledning af en del Skydeforsøk udført ved Nitedals Krudtværk. (Særskilt aftryk af Norsk Jæger- og Fisker-Forenings Tidsskrift.) Kristiania 1887 16 sider.

Lærebøker: Waage, Peter og Moh, Henrik: Omrids af krystallografien: med et tillæg, indeholdende de vigtigste Stoffers Krystalformer. 56 sider. Johan Dahls forlag 1859.Waage, Peter: Et kursus i den kvalitative kemiske Analyse. Cappelen 1866, 1876, 2. utg. 1878.Waage, Peter: Kemiens første Grunde (oversatt fra Roscoe. A Chemistry Primer) 1878.Waage, Peter: Det daglige livs kemi: belyst ved forsøk. 127 sider. Kristiania i kommisjon hos H. Aschehoug 1897, 2. oppl. 1899, 3. oppl. (med H. M. Andresen) 1908, 7. oppl. 1934. Utgavene med rektor H. M. Andresen som utgiver er svært lik 1. utgave.

Patenter: Waage, Peter: Process of making fish meal. Patentnummer 518 748 datert 24.04.1894

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.