Axel Guldberg

Guldberg var nest eldst av elleve søsken. Søsknene fikk sin første undervisning i hjemmet, senere gikk Axel og hans eldre bror Cato på skole i Fredrikstad. Axel tok examen artium i 1856, ble cand.real. i 1863 og dr.philos. i 1867. Han var adjunkt i Drammen i 1863, studerte matematikk i Tyskland og Frankrike i 1864–1865, ble overlærer i Stavanger i 1865 og var lærer ved Krigsskolen i 1867–1899. Sine siste år levde han som pensjonist og gårdbruker på Nordre Skøyen gård i Aker.

Doktoravhandlingen til Axel Guldberg var den første ved universitetet på 20 år. Han skrev noen artikler om ligningsteori, men fortsatte ikke å arbeide i denne retningen så lenge. I 1873 fant han frem til en faglig retning som interesserte ham mer, da lovene for Den norske Livrenteforening måtte revideres. Han la et rasjonelt forsikringsteknisk grunnlag for virksomheten, ble valgt inn i foreningens direksjon, og fra da av var han Norges Vels mest brukte forsikringsteknisk sakkyndige.

Han satt i styret for Den norske Enkekasse fra 1874 til 1912, han var én av fire initiativtakere da livsforsikringsselskapet Brage ble opprettet i 1887–1888, hvor han var medlem av styret til sin død. Også i Realbanken var han medstifter og livsvarig styremedlem.

Da Livrenteforeningen i 1897 ville gå over til også å drive livsforsikring, fikk Guldberg og juristen Oscar Platou i oppdrag å utarbeide nye vedtekter. Ut fra dette oppstod i 1901 Norske Liv. Men han kunne ikke sitte i styret både der og i Brage, så i Norske Liv ble han etterfulgt av sønnen Alf Victor Guldberg (1866–1936), som senere ble professor i matematikk, etablerte en tidsmessig undervisning i forsikringsmatematikk ved universitetet og overtok mye av farens rolle i forsikringsverdenen.

Axel Guldberg hadde mange offentlige oppdrag, blant annet i en tilsynskomité for private forsørgelses- og understøttelseskasser, og i et par utvalg som forberedte lovforslag om bank- og forsikringsvesenet. Hans viktigste skriftlige bidrag til forsikringsmatematikken finnes bortgjemt i en beretning han skrev i 1882 for Kirkedepartementet om status for Det geistlige Enkepensjonsfond. Fremstillingen hans av den matematiske teorien som var brukt her, ble grunnlaget for en ny lov (1890) om slike pensjoner.

Guldberg var også bestyrer av Den kongelige Tegneskole i Christiania fra 1874 til 1884, og deltok i omorganiseringen av denne til Kunst- og Håndverksskolen. Han var medlem av Videnskabsselskabet i Kristiania (nå Det Norske Videnskaps-Akademi) og Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. I 1900 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Han var formann i Den norske Aktuarforening fra den ble stiftet i 1904 til 1912.

Axel Guldberg var en vennesæl og familiekjær mann, og var som sine brødre sterkt interessert i friluftsliv, jakt og fiske.

• De omvendte Funktioner anvendte paa Theorien for algebraiske Ligninger, doktoravhandling (1867)
• Regningsarterne og deres anvendelse. Nærmest udarbeidet for lærerne ved vore borger- og almueskoler (1868)
• Kortfattet Regnelære med Spørgsmaal og Opgaver til Øvelse. Til Brug ved Undervisningen i Regning (1869)
• Betænkning afgiven i Anledning af Spørgsmaalet om den norske Livrenteforenings Omorganisation, sammen med P. Rogge (1873)
• Om sandsynlighedsregningen og dens anvendelse paa hazardspil og forsikringsvæsen, tilleggshefte til Folkevennen (1873)
• Determinanternes teori (1876)
• Kortfattet lærebog i algebraisk analyse for realgymnasier, militære og tekniske skoler (1879)
• Populære naturvidenskabelige Afhandlinger, København (1882)
• Beretning om opgjør af Det geistlige enkepensionsfonds status den 1. juli 1881, (1883)

• forsikringsmatematikk
• Cato Maximilian Guldberg

• Stud. 1856, (1906)
• nekrolog i Forsikringstidende, 16. mars 1913
• Lange-Nielsen, Fredrik (1931): biografi i første utgave av Norsk biografisk leksikon
• Birkeland, Bent: biografi i andre utgave av Norsk biografisk leksikon