Cato Maximilian Guldberg

KF-arkiv. fri

Cato Maximilian Guldberg, var en norsk pioner i fysikalsk kjemi. Faren, Carl August Guldberg, drev boktrykkeri i  Christiania og var redaktør av Skilling-Magazinet, men ble kapelan i Nannestad da Cato var 11 år. 14 år gammel flyttet Cato til sin farmor i Fredrikstad, og i 1854 tok han artium i Christiania og startet studiet av realfag ved universitetet samtidig med Peter Waage. I 1859 tok Cato reallærereksamen og ble tildelt kronprinsens gullmedalje for en avhandling i ren matematikk om sirklers berøring. Det ble hans eneste arbeid i ren matematikk. Han arbeidet først som lærer ved Nissens skole og Krigsskolen. I 1861-62 studerte han anvendt matematikk i utlandet med stipend, og da han kom hjem ble han lærer i mekanikk ved Krigsskolen.

Høsten 1962 startet samarbeidet med Peter Waage som resulterte i at de i vårsemesteret 1864 offentliggjorde massevirkningsloven, en naturlov som beskriver farten på en kjemisk reaksjon og som viste at en kjemisk reaksjon kommer i likevekt når farten på reaksjonen mellom utgangsstoffene er lik farten på reaksjonen mellom produktene. Data for de reaksjonene de studerte var dels egne målinger (se Marcellin Berthelot) og dels data publisert av andre. De fortsatte med å utdype loven til de i 1879 viste hvordan loven kan utledes fra kinetisk modell av en kjemisk reaksjon.

I 1860-årene var det to professorer i matematikk ved universitetet. Ole Jacob Broch var professor i ren matematikk og Carl Anton Bjerknes i anvendt matematikk. Broch var også politiker, og da han i 1869 ble statsråd sa han fra seg professoratet. Bjerknes overtok professoratet i ren matematikk, og Guldberg fikk professoratet i anvendt matematikk. (Ludvig Sylow, datidens beste rene matematiker, ble dermed forbigått.)

Grunnen til at Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ønsket å knytte Guldberg til seg var planer enkelte professorer (se Hartvig Caspar Christie) hadde om å styrke den tekniske utdanning i Norge. Da passet Guldberg med sin erfaring fra Krigsskolen inn. Men sterke krefter ved universitetet var i mot. Universitetet skulle konsentrere seg om grunnforskningen så teknisk utdanning på universitetsnivå fikk vi først i Norge da en teknisk høyskole i Trondhjem ble opprettet i 1910 (nå NTNU). Guldberg ble leder for den teknologiske modellsamlingen ved universitetet i Christiania og han holdt forelesninger om tekniske emner. Men han fikk få tilhørere, og da ordningen med hovedfag først ble innført i 1905, tre år etter at Guldberg var død, fikk han heller ingen hovedfagsstudenter.

Guldberg gav også andre bidrag til den fysikalske kjemi, særlig om termodynamikkens anvendelse på fysikalsk-kjemiske prosesser. Blant disse kan nevnes, metallenes kritiske temperaturer, molekylenes volum, lovene for molekylvolum og kokepunkter (bl.a. Guldbergs regel). Videre utgav Guldberg en del større og mindre avhandlinger over rent tekniske spørsmål, som ballistikk og hydrologi. Sammen med studiekamerat og Norges første professor i meteorologi, Henrik Mohn, utgav han (1876 og 1880) en artikkel på fransk om bevegelser i atmosfæren basert på moderne fysikk (Études sur les mouvements de l'atmosphère). Han utga en rekke lærebøker i mekanikk, stereometri, trignometri, analytisk geometri og maskinlære.

Guldberg satt 1874–83 i styret for landets jernbaner, fra 1876 var han medlem av Norsk Hovedjernbanes direksjon, og han var dessuten medlem av flere kommisjoner. Han var 1863–73 redaktør av Polyteknisk tidsskrift (nå Teknisk ukeblad), og flere ganger preses i Videnskabs-Selskabet i Christiania (nå DNVA). I 1877 ble han utnevnt til æresdoktor ved Uppsala universitet ved universitetets 400-årsjubiléum sammen med bl. a. Henrik Ibsen.

Guldberg var et aktivt friluftsmenneske, rypejeger og fisker. Hans fjellgård Sørnesset ved Atnasjøen i Rondane og Tømte i Hurdal ble begge testamentert til Videnskaps-Akademiet. Sørnesset ble overtatt i 1935 da den siste av Guldbergs tre døtre døde. Hans kone var Bodil Mathea Riddervold (1830-1905) datter av statsråd og biskop Hans Riddervold (1795-1876).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.