Friedrich von Schlegel var en tysk litteraturhistoriker og -teoretiker, forfatter, filosof og indolog. Sammen med sin bror August Wilhelm von Schlegel var han en av de viktigste representantene for den tyske tidligromantikken: Jena-romantikken. Han var gift med Dorothea Schlegel.

Friedrich von Schlegel studerte jus, historie, filologi og filosofi først i Göttingen, senere i Leipzig. I 1796 bosatte han og broren seg i Jena hvor de ga ut tidsskriftet Athenaeum (1798–1800). Her ble han kjent med Dorothea Veit, som han flyttet sammen med. De giftet seg i 1804. Etter en periode i blant annet Paris, hvor han grunnla tidsskriftet Europa (1803–1805) studerte sanskrit, og i Köln, ble han i 1809 ansatt som hoffsekretær i Wien og deltok på Wienkongressen i 1814. I 1815–1818 var han østerriksk legasjonsråd i forbundsdagen i Frankfurt. Mens han var i Wien holdt han jevnlig forelesninger om historie og litteratur. I 1828 flyttet han til Dresden, hvor han holdt forelesninger om språkfiloslofi.

Schlegels bidrag til litteraturhistorien er mer hans litteraturteoretiske og litteraturkritiske verk enn hans skjønnlitterære bidrag. Schlegel ser i litteraturen uttrykk for de ledende tendenser i de enkelte folks historie. I tidsskriftet Athenäum framsetter han sitt syn på de karakteristiske særdrag ved romantisk diktning, emnevalg og stil. Hans subjektive livs- og kunstfilosofi er preget av en sterk sans for sin tids psykologiske, religiøse og filosofiske problemer.

Sin oppfattelse av moderne poesi gjør Schlegel rede for blant annet i Über das Studium der Griechischen Poesie (1797) og distanserer seg samtidig fra klassismen, slik som den kommer til uttrykk i særlig Friedrich von Schillers verk. Han utvikler en hermeneutisk litteraturkritikk, og han framhever fragmentet som litterært ideal. Fragmentet er universalpoesiens egentlige form, hevder Schlegel.

I kunstner- og kjærlighetsromanen Lucinde (1799, norsk oversettelse 1994) forkynner han en estetiserende sensualisme som vakte både oppsikt og moralsk anstøt i hans samtid. Lucinde, som var planlagt som et verk i fire bind, reflekterer over kjærligheten mellom Julius og Lucinde, som har mange likhetstrekk med forfatteren selv og hans nærmeste. Romanen består av ulike litterære former, blant annet brev, dagboknotater og annen kortprosa, noe som også formalt gjør den til en typisk litterær tekst. Slik inneholder romanen også et metanivå, som illustrerer Schlegels litterære konsept.

Schlegel var, sammen med sin bror August Wilhelm von Schlegel, sin ektefelle Dorothea Schlegel og sin svigerinne Caroline (1763–1809, gift med August Wilhelm von Schlegel), en betydelig premissleverandør for den tyske romantikken Jena-romantikken. Hans litteraturhistoriske, historiske og filosofiske undersøkelser fikk banebrytende betydning for ettertiden. Hans studier av indisk filologi og sammenlignende språkvitenskap fikk betydning for senere språkforskning.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

31. oktober 2017 skrev Elin Nesje Vestli

Kan Friedrich Schlegel flyttes til Tyskland 1800, der han hører hjemme? Da er det lettere for meg å oppdatere ham litt. Mvh Elin Nesje Vestli, fagansvarlig for Tyskland 1800.

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.