Friedrich von Schlegel, tysk litteraturhistoriker, forfatter og kritiker, romantikkens egentlige teoretiker; bror av A. W. von Schlegel, gift med D. Schlegel. Han så i litteraturen uttrykk for de ledende tendenser i de enkelte folks historie. I tidsskriftet Athenäum (1798–1800) skrev han bl.a. om Goethes Wilhelm Meister og fremsatte sitt syn på de karakteristiske særdrag ved romantisk diktning, emnevalg og stil. Hans subjektive livs- og kunstfilosofi er preget av en sterk sans for den moderne tids psykologiske, religiøse og filosofiske problemer. En estetiserende sensualisme forkynner Schlegel i kunstner- og kjærlighetsromanen Lucinde (1799, norsk overs. 1994), som vakte oppsikt og anstøt i samtiden.

I flere år hadde han, etter at han sammen med sin hustru Dorothea hadde gått over til katolisismen, meget betrodde politiske stillinger i Wien, hvor han var i Metternichs tjeneste. I 1828 flyttet han til Dresden, hvor han holdt forelesninger. Studiet av indisk filologi og sammenlignende språkvitenskap fikk stor betydning for senere språkforskning, og også hans litteraturhistoriske, historiske og filosofiske undersøkelser fikk banebrytende betydning for ettertiden.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.