Faktaboks

Friedrich von Schlegel
Karl Wilhelm Friedrich von Schlegel
Uttale
schlˈegel
Født
10. mars 1772, Hannover
Død
12. januar 1829, Dresden
Friedrich von Schlegel, portrettert av Caroline Rehberg (rundt 1790)
Friedrich von Schlegel, portrettert av Caroline Rehberg (rundt 1790)
August Wilhelm von Schlegel
August Wilhelm von Schlegel

Friedrich von Schlegel var en tysk litteraturhistoriker og -teoretiker, forfatter, filosof og indolog. Sammen med sin bror August Wilhelm von Schlegel var han en av de viktigste representantene for den tyske tidligromantikken: Jena-romantikken. Han var gift med Dorothea Schlegel.

Biografi

Friedrich von Schlegel studerte jus, historie, filologi og filosofi først i Göttingen, senere i Leipzig. I 1796 bosatte han og broren seg i Jena, hvor de ga ut tidsskriftet Athenaeum (1798–1800). Her ble han kjent med Dorothea Veit (senere Dorothea Schlegel), som han flyttet sammen med. De giftet seg i 1804. Etter en periode i Paris, hvor han grunnla tidsskriftet Europa (1803–1805) og studerte sanskrit, og en periode i Köln ble han i 1809 ansatt som hoffsekretær i Wien og deltok på Wienkongressen i 1814. I 1815–1818 var han østerriksk legasjonsråd i forbundsdagen i Frankfurt (am Main) Mens han var i Wien, holdt han jevnlig forelesninger om historie og litteratur. I 1828 flyttet han til Dresden, hvor han holdt forelesninger om språkfilosofi.

Forfatterskap

Schlegels bidrag til litteraturhistorien er mer hans litteraturteoretiske og litteraturkritiske verk enn hans skjønnlitterære bidrag. Schlegel ser i litteraturen uttrykk for de ledende tendensene i de enkelte folks historie. I tidsskriftet Athenäum framsetter han sitt syn på de karakteristiske særtrekkene ved romantisk diktning, emnevalg og stil. Hans subjektive livs- og kunstfilosofi er preget av en sterk sans for sin tids psykologiske, religiøse og filosofiske problemer.

Sin oppfattelse av moderne poesi gjør Schlegel rede for blant annet i Über das Studium der Griechischen Poesie (1797) og distanserer seg samtidig fra klassisismen, slik som den kommer til uttrykk i særlig Friedrich von Schillers verk. Han utvikler en hermeneutisk litteraturkritikk, og han framhever fragmentet som litterært ideal. Fragmentet er universalpoesiens egentlige form, hevder Schlegel.

I kunstner- og kjærlighetsromanen Lucinde (1799, norsk oversettelse i 1994) forkynner han en estetiserende sensualisme som vakte både oppsikt og moralsk anstøt i hans samtid. Lucinde, som var planlagt som et verk i fire bind, reflekterer over kjærligheten mellom Julius og Lucinde, som har mange likhetstrekk med forfatteren selv og hans nærmeste. Romanen består av ulike litterære former, blant annet brev, dagboknotater og annen kortprosa, noe som også formalt gjør den til en typisk litterær tekst. Slik inneholder romanen også et metanivå, som illustrerer Schlegels litterære konsept.

Betydning

Schlegel var, sammen med sin bror August, sin ektefelle Dorothea og sin svigerinne Caroline Schlegel-Schelling (gift med August), en betydelig premissleverandør for den tyske Jena-romantikken. Hans litteraturhistoriske, historiske og filosofiske undersøkelser fikk banebrytende betydning for ettertiden. Hans studier av indisk filologi og sammenlignende språkvitenskap fikk betydning for senere språkforskning.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer (1)

skrev Elin Nesje Vestli

Kan Friedrich Schlegel flyttes til Tyskland 1800, der han hører hjemme? Da er det lettere for meg å oppdatere ham litt. Mvh Elin Nesje Vestli, fagansvarlig for Tyskland 1800.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg