Omslaget til førsteutgaven av Achin von Arnim og Clemens Brentano: "Des Knaben Wunderhorn".

Omslaget til førsteutgaven av Achin von Arnim og Clemens Brentano: "Des Knaben Wunderhorn" av Ukjent. Falt i det fri (Public domain)

Heidelberg-romantikken, også høyromantikken, er en betegnelse for høydepunktet i romantiske perioden i tysk litteratur (1796–1806) med byen Heidelberg som midtpunkt.

Heidelberg-romantikernes største fortjeneste var deres arbeid for å samle og bevare tysk folkediktning. Blant de mest betydningsfulle resultatene av dette arbeidet er Achim von Arnims og Clemens Brentanos Des Knaben Wunderhorn («Guttens skattkammer», 1805/1806, 1808,) og Johann Joseph Görres (1776-1848) Die Teutschen Volksbücher («De tyske folkebøker», 1807). Dette dannet en viktig forutsetning for arbeidet til brødrene Grimm, blant annet Kinder- und Hausmärchen («Folkeeventyr», 1812-1815,) og Deutsche Sagen («Tyske sagn», 1816-1818).

Også Berlin ble et viktig sentrum i romantikken. Der utviklet det seg blant annet en rik salongkultur, et halvoffentlig forum for litterær og kulturell debatt, som også gjorde det mulig for kvinner å delta. Blant de mest betydningsfulle salongvertinnene var Henriette Herz og Rahel Varnhagen von Ense.

Viktige representanter for høyromanntikken er blant annet Achim von Arnim, Bettina von Arnim, Clemens Brentano, E. T. A. Hoffmann og Joseph von Eichendorff.

Sentrum for tysk tidligromantikk var i Jena og går under betegnelsen Jena-romantikken.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.