Mulla Krekar

Najmuddin Faraj Ahmad, mest kjent som mulla Krekar, tidligere geriljaleder fra det kurdiske Nord-Irak, bosatt i Norge. En av grunnleggerne av opprørsgruppen Ansar al-Islam i Nord-Irak i 2001, og leder for gruppen fram til 2002. 

Krekar kom til Norge som kvoteflyktning i 1991, og ble vedtatt utvist av hensyn til rikets sikkerhet i 2003.

En mangeårig offentlig tvist omkring utvisningen, kalt Krekar-saken har pågått siden 2003, da han første gang ble fengslet. Krekar er blant annet dømt til flere års fengselsstraff for drapstrusler. Tre norske regjeringer har i disse årene forsøkt å få mulla Krekar utvist fra Norge. Regjeringen Stoltenberg II førte samtaler både med tyske og sveitsiske myndigheter for å få i stand en utleveringsavtale.

Mulla Krekar ble kurdisk geriljasoldat som 17-åring. I 1988 meldte han seg inn i den fundamentalistiske organisasjonen Islamsk bevegelse i Kurdistan. Han kom til Norge som kvoteflyktning i 1991. I 1994 stiftet han Islamsk Visjon, et trossamfunn som er blitt betegnet som et samlingssted for de mest fundamentalistiske kurderne i Norge.

I 2002 ble det offentlig kjent at Krekar flere ganger hadde vært i hjemlandet, der han var en av lederne for den kurdiske terrorgruppen Ansar al-Islam. Han ble derfor av norske utlendingsmyndigheter fratatt sin asylstatus.

Fra september 2002 til januar 2003 satt Krekar fengslet i Nederland, siktet for terrorvirksomhet. Etter instruks fra daværende kommunalminister Erna Solberg (H) fattet UDI i februar 2003 utvisningsvedtak mot Krekar av hensyn til rikets sikkerhet og fordi han hadde overtrådt utlendingsloven. Like etter ble Krekar arrestert og siktet for terrorvirksomhet, men siktelsen ble senere frafalt på grunn av mangelfulle bevis.

Krekar har siden 2003 vært i ulike rettstvister med norske myndigheter. Høsten 2005 ble vedtaket om utvisning opprettholdt av Oslo tingrett, og ankesaken 2006 gav samme resultat. Saken ble deretter anket inn for Høyesterett, som i november 2007 ga Staten medhold. Domstolen fastslo at Krekar var en fare for rikets sikkerhet. På samme tid ble det kjent at mulla Krekar var involvert i jihadistiske internettsider.

I 2006 ble det også påstått i magasinet Newsweek at amerikansk etterretning hadde planer om å kidnappe Krekar for å stille ham for retten i USA. Krekar ble samme år ført opp på en liste, utarbeidet av FNs sanksjonskomité, over personer som har tilknytning til terrornettverket al-Qaida. 

I  2012 ble Krekar i Oslo tingrett dømt til fem års fengsel for oppfordring til straffbare handlinger og drapstrusler fremsatt i 2010 mot Høyres leder Erna Solberg og tre kurdere. Borgarting lagmannsrett reduserte senere straffen til to år og ti måneders fengsel.

På tross av utvisningsvedtaket, og selv om norske myndigheter fastholder at mulla Krekar utgjør en fare for rikets sikkerhet, er uttransporteringen utsatt som følge av de uavklarte politiske forholdene i Irak. Ifølge norsk lov kan ikke en person utvises til land hvor vedkommende risikerer dødsstraff.

Italia var i 2015 det siste landet som meldte seg for å stille Krekar for retten, anklaget for terrorplanlegging på italiensk jord. Regjeringen Solberg hadde siden 2014 ført forhandlinger med italienske myndigheter om utlevering. Kompliserte juridiske forhold har stått i veien for utlevering.

Det har i disse årene vært en pågående debatt i Norge om man burde begrense mulla Krekars bevegelsesfrihet. I januar 2015 instruerte Regjeringen Solberg politiet om å legge restriksjoner på Krekars bevegelsesfrihet etter at han blir løslatt fra fengselet. Oslo politidistrikt vedtok etter dette at Krekar skulle tvangsbosettes på asylmottak på Kyrksæterøra i Sør-Trøndelag, og fikk medhold i Oslo tingrett, men Borgarting lagmannsrett opphevet vedtaket.

Krekar-saken har reist viktige prinsipielle juridiske spørsmål i norsk rettspraksis. Mulla Krekar anla sak mot staten for å få kjent vedtaket om at han er en fare for rikets sikkerhet, ugyldig. Dette tok ikke Oslo tingrett stilling til. Årsaken var at staten ikke la bevisene frem i retten fordi det i seg selv ville sette rikets sikkerhet i fare. Dette mente retten den ikke kunne overprøve.

Krekar forsøkte i 2008 å få sin sak prøvd for Den europeiske menneskerettskommisjonen, men ble avvist.

Krekars selvbiografi Med egne ord ble utgitt på norsk 2004.

• Islamisme
• Norsk historie etter 1990