Fra gammelt av var Molukkene (Maluku) et sentrum for kryddereksport. På 1500-tallet var øyene dominert av to stater, Ternate og Tidore, som også behersket deler av Sulawesi og Ny-Guinea. Disse statene ble hardt presset av portugiserne, som kjempet for å få monopol på krydderhandelen, og av nederlenderne, som på 1600-tallet sikret seg all politisk og økonomisk makt på øyene. De ødela næringsgrunnlaget ved å utrydde alle kryddertrær utenfor et lite område der de selv kontrollerte all produksjon og eksport.

Store deler av den nederlandske hæren og koloniadministrasjonen i Indonesia ble etter hvert rekruttert fra Molukkene, som ble sterkt preget av protestantisk kristendom og lojalitet mot kolonistyret. I 1950 ble det utropt en selvstendig republikk (Sør-Molukkene) i sør, men den ble slått ned samme år av indonesiske styrker. Flere tusen sørmolukkanere (tidligere soldater i kolonihæren og familiene deres) har siden levd i eksil i Nederland og kjempet for retten til en egen stat. Små grupper av unge sørmolukkanere utførte flere terroraksjoner i Nederland i 1970-årene. På Maluku ble geriljaen nærmest slått ut av regjeringshæren i 1960-årene. Den fremste motstandslederen og Sør-Molukkenes «president», Cristiaan Soumokil, ble tatt til fange og henrettet i Jakarta 1966. Etter sporadiske sammenstøt gjennom lengre tid mellom kristne og muslimske militser, ble volden alvorlig forverret i 1999, særlig på øya Ambon. Ved årsskiftet 2000–01 var tallet på dødsofre anslått til nærmere 5000, og en firedel av øyenes samlede befolkning på ca. to millioner var drevet på flukt. En fundamentalistisk milits, Lashkar Jihad, erklærte «hellig krig» mot de kristne på øyene. Situasjonen roet seg gradvis etter hvert som regjeringsstyrker fikk kontroll.

Se Indonesias historie.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.