medier i Jemen – Store norske leksikon

TV er det klart mest populære mediet i Jemen målt i antall brukere. Andre viktige medier er radio, aviser og, i økende grad, sosiale medier. Historisk har TV, radio og presse blitt kontrollert av staten. Krigen i Jemen har ført til at landets medier har kommet under sterkt press og medielandskapet er svært polarisert.

Jemen har fire statlige TV-kanaler, deriblant Yemen TV og Aden TV. Utenlandske kringkastere er likevel svært populære, blant annet de pan-arabiske nyhetskanalene Al Jazeera og al-Arabiya. Andre utenlandske TV-kanaler som har blitt populære i nyere tid er den britisk-baserte Suhail TV og den egyptisk-baserte al-Saidah som begge er rettet mot det jemenittiske publikumet. I tillegg har Houthi-bevegelsen en egen kanal, al-Masirah TV, som sender fra Libanon.

Aviser sirkulerer i hovedsak i de større byene og det anslås at kun rundt 70 prosent av befolkningen over 15 år er lesekyndige (2015). Analfabetismen er spesielt stor blant kvinner. Landets største avis er den statlig eide al-Thawra News med base i hovedstaden Sana. Den var tidligere regjeringstro, men er nå kontrollert av Houthi-bevegelsen og støtter dermed opp om deres politiske agenda. Mange av de store avisene har i dag nettutgaver.

Rundt 25 prosent av befolkningen bruker internett (2018), og antallet øker raskt. Mye av denne trafikken skyldes bruk av sosiale medier, hvorav Facebook, WhatsApp og YouTube er de mest populære plattformene.

Selv om radio ikke er like populært som TV, spiller radio fortsatt en viktig rolle i landet ettersom mange ikke kan lese. Radio-sendinger har lenge vært kontrollert av det statlige Yemen general Corporation for Radio and Television (YGCRT) som også står for to nasjonale radiokanaler basert i Sana og Aden. I tillegg finnes en del lokale radiokanaler som også drives av YGCRT.

Som et resultat av borgerkrigen fra 2014 har mange aviser og radiostasjoner enten lagt ned eller gått over til å representere synspunktene til den rådende makten i området.

Historisk utvikling

Jemen bestod frem til 1990 av to stater, Sør-Jemen og Nord-Jemen. Den sosialistiske staten i sør utøvet streng kontroll over mediene, blant annet for å hindre folket i å delta i globale kulturelle strømninger. Myndighetene i Nord-Jemen la også restriksjoner på pressen for å hindre innflytelse fra det sosialistiske sør. Begge stater hadde monopol på TV og Radio og sensurerte aviser.

Sammenslåingen av nord og sør førte først til en viss oppmykning av kontrollen over medielandskapet. De nasjonale TV- og radio-kanalene ble beholdt, men med lettere kontroll. I tillegg har flere aviser med ulike politiske og religiøse ståsteder siden blitt opprettet. Jemens lovgivning ber likevel journalister om å opprettholde «nasjonalt fellesskap» og forbyr kritikk av statsoverhodet. Det var derfor mulig for president Ali Abdullah Saleh å gradvis igjen legge begrensninger på pressefriheten, og han utøvet i økende grad kontroll over landets medier.

Etter opprøret i Jemen i 2011 og 2012 og Salehs avgang som president, oppstod det håp om større pressefrihet, og en rekke nye aviser ble etablert. Den nye regjeringen til Abdrabbuh Mansur Hadi vedtok blant annet en lov om informasjonsfrihet i 2012. Borgerkrigen fra 2014 har imidlertid ført til at både aviser, TV, radio og internett blir brukt som middel i krigen.

Kontroll over medier under krigen

Siden krigens utbrudd har mediebildet i Jemen blitt svært polarisert, og de krigførende partene har enten tatt over eller påført selvsensur på landets mediekanaler. I Houthi-kontrollerte områder er det blitt rapportert om nedstenging av aviser og blokkeringer av visse nyhetssider og sosiale medier. Da de inntok hovedstaden i 2014 tok de også kontroll over en rekke aviser og TV-kanaler, blant annet de statlige Saba News Agency og Yemen TV. Regjeringen har på sin side opprettet regjeringstro versjoner av disse.

Krigen har skapt en svært vanskelig situasjon for journalister og flere har blitt angrepet, arrestert og forsvunnet. I 2020 ble Jemen rangert som nummer 167 av 180 land i Reportere uten grensers pressefrihetsindeks.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Jemens samtidshistorie

Eirik Kvindesland

University of Oxford