kvinnelitteratur

Kvinnelitteratur er i videste forstand litteratur skrevet av kvinner, om kvinner og for kvinner i den betydning at kvinners situasjon, spesielt som undertrykte i et mannssamfunn, blir beskrevet ut fra et kvinnesynspunkt og med kvinner som målgruppe.

Begrepet stod sentralt i 1970- og 1980-årenes litterære og litteraturkritiske debatt. Kvinnelitteraturen kan synes å ta for seg områder og erfaringer, ofte fra privatsfæren, som mannlige forfattere har vist liten interesse for. Som sjanger-betegnelse kan kvinnelitteraturen vise seg vanskelig å avgrense, men som betegnelse for en ofte oversett del av litteraturen har begrepet en klar og viktig funksjon.

Forskning

Viktig i forskningen omkring kvinnelitteratur er påvisningen av at betydelige kvinnelige forfattere er blitt «glemt» av litteraturkritikken og litteraturhistorien, og hvilke mekanismer som kan forklare det. I tillegg har en viktig del av kvinnelitteraturforskningen vært mer språkorientert, med undersøkelser av forholdet mellom kjønn og språk og av en egen form for kvinnelig skrift. Med utgangspunkt i psykoanalytiske teorier har det særlig på fransk grunn utviklet seg en sterk og teoretisk avansert feministisk litteraturforskning, med navn som Julia Kristeva, Luce Irigaray og Hélène Cixous.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Aasen, Elisabeth: Kvinners spor i skrift, 1986, isbn 82-521-2843-2, Finn boken
Dette skrev kvinner : bibliografi over norske kvinnelige forfattere med debut før 1931, 1984, isbn 82-579-0010-9, Finn boken
Engelstad, Irene m.fl., red.: Norsk kvinnelitteraturhistorie, 1988-90, 3 b., isbn 82-530-1433-3, Finn boken
Moi, Toril: Sexual/textual politics : feminist literary theory, 2nd ed., 2002, isbn 0-415-28012-5, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

Vi mangler fagansvarlig for Litterære uttrykk

Vil du bli fagansvarlig? Ta kontakt