Gabriele Tergit

Gabriele Tergit debuterte som skjønnlitterær forfatter gjennom den satiriske samtidsromanen Käsebier erobert den Kurfürstendamm (1931). Handlingen utspiller seg i et journalistmiljø i Berlin i 1929. Der oppdager journalister og medier, på jakt etter raske sensasjoner som øker opplagstallene, varietésangeren Georg Käsebier. Käsebier er verken noen god sanger eller særlig begavet på andre måter, men blir – som en hype – lansert som et geni. Sangeren Käsebier blir kjempepopulær over natten og tar Kurfürstendamm, en pars pro toto for det tyske slagerlandskapet, med storm. Få måneder senere er Käsebier glemt, og markedet er klart for nye sensasjoner. Romanen, som i samtiden delvis ble lest som en nøkkelroman, ble svært populær.

I britisk eksil fullførte Tergit Effingers (1951), en familieroman om skjebnen til de tre jødiske familiene Goldschmidt, Oppner og Effinger fra 1878 til 1948. Handlingen utspiller seg i Berlin, i et borgerlig miljø, og den viser også hvordan antisemittismen langsomt innskrenket handlingsrommet til de assimilerte tyske jødene. Romanen, som gir innblikk i den politiske og kulturelle utviklingen i Berlin i keiserriket (1871–1918), under første verdenskrig, Weimarrepublikken og i det nasjonalsosialistiske Tyskland, rammes inn av skjebnen til Paul Effinger, vist gjennom to brev: det første skriver han til foreldrene som 17-åring i 1878, det andre skriver han i 1942, da er han 81 år gammel og skal deporteres østover, til en konsentrasjonsleir. Romanen slutter med en epilog som utspiller seg i det ødelagte Berlin 1948; fra familien Effinger er ingen igjen. Familieromanen, som omfatter fire generasjoner, er også en Berlin-roman som levendegjør utviklingen i den tyske metropolen gjennom rundt seksti år.

Etter slutten på andre verdenskrig begynte Tergit å skrive på en ny roman, også denne gangen en familieroman hvor handlingen utspiller seg blant annet i Berlin. I 1956 hadde hun ferdigstilt et manuskript på rundt 800 sider som hun sendte til flere tyske forlag – uten hell. Hennes bredt anlagte familieroman som beskriver skjebnen til flere jødiske familier i Berlin, fra tida rundt 1910 og fram til slutten av 1950-tallet, ble av de forlagene som vurderte den oppfattet som gammeldags i formen og uinteressant for det brede tyske publikumet. Flere revideringer fra Tergit sin side, blant annet nedkorting av manuskriptet, førte ikke fram. Først i 2021 kom romanen ut i sin opprinnelige form. Handlingen viser hvordan hverdagen sakte, men sikkert endret seg for de jødiske familiene i Berlin i løpet av tida fram til 1933 og hvordan det nasjonalsosialistiske regimet raskt tok fra dem hele livsgrunnlaget. En stor del av romanen skildrer livet i eksil, men skisserer også opp hvordan de siste dagene og timene artet seg for dem som ikke klarte eller hadde muligheter til å rømme, men som til slutt ikke så noen annen mulighet enn å ta sitt eget liv eller som ble drept i en konsentrasjonsleir. Gjennom denne romanen gir Tergit også et innblikk i det som senest i 1933 ble tapt for alltid, nemlig hverdagen til det jødiske borgerskapet i Tyskland.

Etwas Seltenes überhaupt. Erinnerungen (utgitt posthumt, 1983) er en dels anekdotisk, dels fragmentarisk erindringsbok om hennes eget liv og samtidig en skarp politisk analyse av utviklingen i Tyskland i samme tidsrom. Novellen Der erste Zug nach Berlin,som gjengir forfatterens inntrykk av det ødelagte Berlin i kjølvannet av en reise til Tyskland etter andre verdenskrig, kom ut posthumt i 2000. Tergit skrev også sakprosa, blant annet blomsterbøkene Kaiserkron und Päonien rot. Kleine Kulturgeschichte der Blumen (1958) og Das Tulpenbüchlein (1965).