Kvinnebunad fra Samnanger

Kvinnebunad fra Samnanger
/Norsk bunadleksikon.

Artikkelstart

Kvinnebunaden fra Samnanger ble skapt på 1950-tallet. Det var kvinner tilknyttet det lokale husmorlaget som tok opp arbeidet med en egen bunad fra Samnanger. Det skjedde rundt 1950, antagelig etter påvirkning fra draktregistreringene som ble gjort på den tida, og som blant annet resulterte i ei utstilling ved Historisk Museum i Bergen i 1951. Gunvor Ingstad Trætteberg var ansvarlig for dette arbeidet.

Flere områder i Hordaland fikk seg egne bunader på den tida, og de var gjerne lagd på samme måte. En tok utgangspunkt i bevarte draktplagg, men det kunne være litt usikkert om plaggene hørte sammen aldersmessig.

Samnanger har hatt felles draktskikk med Os og Fusa, og i hele dette området ble en Hardanger-påvirket bunad tatt i bruk rundt 1900. En slik er fortsatt i bruk, parallelt med Kvinnebunad fra Samnanger.

Det er arbeidet videre med bunaden etter at den ble satt i produksjon. En har lagd alternativer til stakken og livet, broderiene på skjorta er mer varierte enn de først var, og det er lagd ytterplagg og flere hodeplagg.

Draktdeler

Liv

Ryggen har sølvfargete band som dekor. Ugifte bruker brodert belte, mens gifte kan bruke stølebelte.

Kvinnebunad fra Samnanger
Av /Norsk bunadleksikon.

Fasongen på livet er ei nokså tett, rundet halsringing, brei rygg og rette framkanter.

I utgangspunktet ble livet lagd i grønn fløyel, men seinere ble grønn damask tatt i bruk i tillegg. Livet er kantet med håndvevde roseband med svart bunn, og innenfor disse er det breie sølvfargete band. Slike band brukes også i ryggen, på de såkalte stavene, som er tre band. Det midterste bandet går rett opp, og de på hver side svinger ut øverst. Foran har livet snøremaljer og kjede.

I tillegg er det nå lagd et rødt liv. Tradisjonelt regner en med at grønne liv var forbeholdt gifte kvinner, mens røde kunne brukes av både ugifte og gifte.

Bringeduk og belte

Bringeduken er gjerne perlebrodert på rødt ullstoff eller stramei, og har svart fløyelskant øverst som også er dekorert med perler. Beltet er gjerne perlebrodert. I tillegg kan gifte kvinner bruke stølebelte.

Stakk

Først ble det brukt samme stakk til denne bunaden som til den Hardanger-påvirkede bunaden. Det er en foldestakk i svart ullstoff, med nedpressede folder. Den er dekorert med to svarte fløyelsband nede. Denne stakken er fortsatt mest i bruk.

I tillegg er det satt i produksjon en stakk som har glatt fangbredde, er foldelagt utover sidene og rynket bak.

Skjorte

Skjortebroderiene kan variere i teknikk og mønster
/Norsk bunadleksikon.

Det brukes skjorte i både lin og bomull, men halskrage, håndlinninger og bringelist er i lin med tettsøm. Broderiet har utgangspunkt i et broderi som var i Husfliden i Bergens eie. I dag jobbes det med flere varianter av broderi til skjorta.

Forkle

Forklebord i hardangersøm
/Norsk bunadleksikon.

Forkle i hvitt lin eller bomull, med mellomverk i lin med utskurdssøm. Forkleet har løpegang og snor som knytes i livet.

Hodeplagg

Tradisjonelt har både ugifte og gifte brukt svart lue i dette området, og gifte kvinner brukte i tillegg skaut til største stas. Skautet ble tatt opp igjen til bunaden først.

De gifte kunne ha enten svart eller blå lue, mens de ugifte hadde blå. Luene har avrundet pull som er sydd til et halvmåneformet framstykke. Dette har igjen påsydd en smal framkant. Bakstykket har rynkesnor nederst.

Jenteluene kan være kantet med blå silkeband eller fiolett silke, mens koneluene er kantet med svarte silkeband og kan også ha en hvit blonde. Koneluene lages i mørk brun fløyel eller svart klede.

I tillegg bar gifte kvinner skaut til høyeste stas. Det består av valk og skaut. Skautet i Samnanger, Fusa og Os har mye felles med skautet i Fana. Slik Aagot Noss beskriver det i boka om hodeplagg i Hordaland, settes valken på først, og så skautet på valken.

Valken er halvmåneformet og nokså stor. Den er lagd av halm og stry, og er trekt med linlerret.

I Samnanger ble det funnet en gammel valk, og noen kopierte den til bunaden. Andre syntes den var for høy, og lagde seg en litt lavere valk. Atter andre tok utgangspunkt i fotografier i bygdeboka som viste kvinner med skaut uten valk under. Derfor brukes skautet også i dag uten valk.

Skautet lages enten i lin eller bomull, og har hullfall på to møtende sider. Skautebanda er maskinvevde. Valken lages gjerne i finér, og trekkes med hvitt lerret.

Trøye

Det er lagd ei lasketrøye som ytterplagg til bunaden.

Strømper

Det brukes svarte strømper.

Metall

Det brukes halsknapp på plate med nål, likedan mansjettknapper og sølje, som alt er i sølv. Maljer og kjede på livet er også i sølv, og gifte kvinner kan i tillegg bruke stølebelte med sølvstøler.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg