Norges Husmorlagsforbund

Norges Kommunistiske Parti ble stiftet i 1923 etter at Arbeiderpartiet brøt med Den kommunistiske internasjonalen (Komintern). Et mindretall i partiet meldte seg ut og dannet NKP, som fortsatte som medlemmer i Komintern – og fulgte dennes paroler nøye. Av 160 kvinneforeninger tilknyttet Arbeiderpartiet fulgte rundt 40 med til det nye partiet.

Komintern hadde vedtatt at medlemspartiene ikke skulle ha egne organisasjoner for kvinner, noe som førte til en omorganisering av kvinnelagene. Etter forslag fra Jeanette Olsen, kvinnesekretær fra 1923 til 1927, vedtok NKP å organisere kvinner i arbeiderhusmorlag, som skulle være åpne for alle interesserte. Husmorrollen sto sterkt i mellomkrigstiden, og husmorlagene fikk god oppslutning. Mange medlemmer var ikke var med i NKP, men ledelsen i lagene var for det aller meste partimedlemmer.

Husmorlagene definerte seg som fagforeninger for arbeiderhusmødre. De var «arbeiderhustruenes kamporganisasjon», hvor husmødre skulle «skoleres og utvikles for aktiv deltakelse i klassekampen». (NKPs kvinneavis Gnisten, februar 1926).

Lag ble dannet i byer og tettsteder over hele landet. De arbeidet først og fremst med saker som kunne tas opp på lokalt nivå: boligforhold, støtte til arbeidsløse, barns skolegang og levekår. Lagene dannet også komiteer som drev priskontroll på matvarer og kvalitetskontroll på melk og kjøtt. De arbeidet for å opprette mødrehygienekontorer, og var tidlig ute med å ta stilling for selvbestemt abort. Husmorlagene var mot tiltak for å fjerne gifte kvinner fra arbeidsmarkedet i årene med stor arbeidsløshet. Som de eneste norske kvinneforeningene opprettholdt de tradisjonen med å feire den internasjonale kvinnedagen 8. mars.

Oppslutningen om NKP gikk kraftig ned fra 1928 og utover. Antallet kvinner i partiet sank fra rundt 1500 i 1926 til rundt 600 i 1930. Samtidig hadde partiet liten interesse for kvinneorganiseringen, og hverken husmorlagene, Kvinnesekretariatet eller NKPs kvinneavis Gnisten fikk økonomisk eller annen støtte. Lagene fortsatte likevel sin virksomhet. De arrangerte pionerleire for barna, arbeidet videre på det lokale planet, og engasjerte seg sterkt i kampen mot fascisme og nazisme.

Behov for et organisert samarbeid førte til at representanter for husmorlagene i 1937 kom sammen og dannet Norges Husmorlagsforbund. Leder ble Dagny Sjølander og sekretær Dagmar Eilerth, begge veteraner fra arbeiderbevegelsen og NKP. Retningslinjene som ble vedtatt på konferansen var forsiktig formulert – begrepet klassekamp ble ikke lenger brukt. Forbundets formål skulle være «på alle områder – sosiale, økonomiske og kulturelle å ivareta arbeiderhjemmenes, kvinnenes og barnas interesser» (Arbeideren 13. juli 1947).

Husmorlagene ble regnet som kommunistiske, og ble utsatt for razzia og forbudt av de tyske okkupantene tidlig på høsten 1940. Styremedlemmene ble arrestert, og leder Dagny Sjølander satt på Grini i 11 måneder. Mange lag fortsatte likevel å møtes som «syklubber». Disse ytte blant annet støtte til fanger og deres familier.

Kvinner fra husmorlagene deltok også i NKPs kvinneapparat, som drev illegalt arbeid fra 1942. Sekretær i Husmorlagsforbundet Dagmar Eilerth var redaktør for den illegale avisen Radiostenogrammene og medredaktør i Radionytt. Hun ble arrestert i 1944, og satt fengslet i Møllergata 19 fram til frigjøringen.

• Kvinners rettigheter i Norge fra 1913 til 1940
• Norge under andre verdenskrig

• Clayhills, Harriet: Kjerringer mot strømmen. Arbeiderhusmødrenes kamp i 20- og 30-åra. Oslo, Pax 1978
• Hatledal, Kristin: Kvinnekamp. Historia om norske motstandskvinner. Oslo, Samlaget 2011.
• Lundby, Kristin: Norsk Kvinneforbund 1948-1960. Hovedoppgave i historie høsten 1978. UiO.
• Mathisen, Eva Marie: ”Husmorkommunisme. Kvinnepolitikk i Norges Kommunistiske Parti i 1920-åra”, i Arbeiderhistorie 2009, s. 189-207.
• Pryser, Tore: Klassen og nasjonen: 1935-1946. Bd. 4 i Bull, Kokkvoll og Sverdrup: Arbeiderbevegelsens historie i Norge. Oslo, Tiden 1988.