Kjernekraft i Kasakhstan – Store norske leksikon

Kasakhstan har ingen kjernekraftverk i drift, men har innledet samarbeid med Russland om å bygge nye kjernereaktorer i ulike størrelsesordener. Landet er er en verdens største produsent av uran.

Tidligere hadde Kasakhstan ett kjernekraftverk i drift fra 1973-99. Reaktoren, med betegnelsen BN-350, var en natriumkjølt formeringsreaktor. Kraftverket lå ved byen Aktau ved kysten mot Det kaspiske hav, og forsynte byen med så vel elektrisk energi som ferskvann ved hjelp av avsalting. Produksjonskapasiteten for ferskvann var 120 000 m³/dag. Driftstillatelsen til kraftverket gikk ut i 1995, men kraftverket ble først nedlagt i 1999. En viktig årsak til nedleggelsen var økonomi og vanskeligheter med å finne egnet brensel for en så spesiell reaktor som en formeringsreaktor.

Kraftforsyning i Kasakhstan

Kasakhstans elnett er ikke landsomfattende, men oppdelt i flere adskilte nettområder. I nord er det etablert en nettforbindelse til Russland, mens forbindelser til Kirgisistan og Usbekistan er etablert i sør. Landets samlede produksjon av elektrisk energi var 111 TWh i 2020. Kullkraft sto for 74,6 TWh (67 prosent), mens gasskraft og vannkraft bidro med henholdsvis 24 TWh og 10 TWh. Sluttforbruket per innbygger var 5 500 kWh. Etter 1990 har det samlede kraftforbruket økt med i gjennomsnitt 2,6 prosent per år. Regjeringen planlegger å utvide årsproduksjonen til 150 TWh innen 2030 der kjernekraft skal bidra med 4,5 prosent.

I 2006 ble det inngått en samarbeidsavtale med Russland som omfatter både nye kjernereaktorer og økt produksjon og anrikning av uran. Samarbeidet er senere utviklet videre og i 2014 ble det inngått en avtale mellom Rosatom og NAC Kazatomprom (et statlig kasakhstansk industriselskap) om oppføring av et kjernekraftverk ved Ulken, basert på en VVER-reaktor som har en produksjonskapasitet på opptil 1 200 MWₑ. En mindre reaktor (300 MWₑ) ved Kurchatov er også til vurdering.

Uranressurser

Kasakhstan har store uranressurser med 12 prosent av verdens påviste uranreserver. Leting etter uranressurser startet i 1948 og utvinnbare forekomster er funnet på fler enn 50 steder i landet. Økonomisk utvinnbare reserver, det vil si uran (U) som kan utvinnes for under USD 130/kgU, er beregnet til 815 000 tonn (tall fra 2023).

Fra en årsproduksjon på 2 022 tonn i 2001 økte produksjonen til 23 127 tonn i 2014. Landet oppnådde å bli verdens største uranprodusent i 2009 med en markedsandel på 28 prosent. Årsproduksjonen har senere flatet ut. I 2022 var årsproduksjonen 21 227 tonn med en markedsandel på 43 prosent. Landet planlegger nå å produsere også bearbeidet kjernebrensel framfor bare råvaren uran.

Kjernekraftverk i Kasakhstan

Reaktor	Type	MWₑ	I drift	Stengt
BN-350 Aktau	FBR	52^*)	1973	1999

_{*) Netto ytelse etter at kraftverket de siste årene gikk med redusert kapasitet. Reaktoren var opprinnelig dimensjonert for en ytelse på 135 MWe.}

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Kjernekraft i verden

Knut Hofstad