John Dryden. Maleri av G. Kneller fra 1693. National Portrait Gallery, London.

Anon. begrenset

John Dryden, engelsk dikter og kritiker, den mest representative og allsidige i annen halvdel av 1600-tallet. Han hyllet Cromwells minne i Heroic Stanzas og hilste snart etterpå Karl 2 velkommen med Astraea Redux (1660). Resten av sitt liv var han Stuart-tilhenger og tory. Han ble hoffdikter (etter Davenant) og kgl. historiograf 1670, da han stod på høyden av sin popularitet, men ved revolusjonen 1688 falt han naturlig nok i unåde og mistet sine stillinger.

Astraea Redux og andre dikt ble skrevet i heroiske kupletter (tistavelses linjer med parvise rim). Denne versformen overførte Dryden også til tragedien. Han anvendte den med uovertruffen sikkerhet og ledighet, og gav den en prestisje som varte i hundre år etter hans død. Som dramatiker skrev han løsslupne komedier på prosa etter tidens smak; av større betydning var hans «heroiske tragedier», særlig The Indian Emperor (1665) og The Conquest of Granada (1669). De representerte en oppstyltet og hyperromantisk form for drama, men Drydens kupletter gav dem styrke. I sitt berømte essay i dialogform, Of Dramatic Poesy (1668), forsvarte han bruken av rim i dramaet og stilte seg i det store og hele på modernistenes side overfor tilhengerne av det klassiske teater. Han forsvarte også Shakespeare og den engelske blanding av tragikk og komikk mot de ensidig franskinnstilte. Hans beste stykke er gjendiktningen på blankvers av Shakespeares Antony and Cleopatra, All for Love (1677).

I 1681 utgav han den ypperste politiske verssatire i engelsk litteratur, Absalom and Achitophel, rettet mot whiggen Shaftesbury og hans tronpretendent Monmouth. I sitt allegoriske dikt The Hind and the Panther (1687) erklærte han seg for katolisismen. Han oversatte Vergil (1697) og gjenfortalte Chaucer o.a. (Fables, 1699). En del av hans lyrikk er fremdeles populær. Blant hans store lyriske oder må nevnes Song for St. Cecilia's Day (1687; musikk av Draghi) og Alexander's Feast (1697; musikk av Händel). Hans fremragende litteraturkritikk finnes oftest i forord, f.eks. til Fables. Meningene hans var moderate, men han fikk betydning for klassisismen ved sine krav om å etterligne «naturen», pleie formen og beherske fantasien. Drydens resonnerende prosa er enkel og spenstig; han bidrog sterkt til moderniseringen av engelsk prosastil.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.