ode

Ode, høystemt lyrisk dikt i strofisk form, opprinnelig resitert med musikkledsagelse.

Den greske oden begynner med Sapfo og Alkaios (600-tallet f.Kr.) og når et høydepunkt med Pindars seierssanger (epinikier). Størst betydning for oden fikk den romerske dikteren Horats. Fra renessansen av har oden vært en viktig lyrisk form i europeisk litteratur, bl.a. representert ved Pierre de Ronsard, Alphonse de Lamartine, Paul Claudel; Bernardo Tasso, Alessandro Manzoni; John Dryden, Lord Byron, John Keats; Aleksandr Pusjkin, Mikhail Lermontov; Friedrich Klopstock, Friedrich Hölderlin; Johannes Ewald og Henrik Wergeland.