Ode, høystemt lyrisk dikt i strofisk form, opprinnelig resitert med musikkledsagelse.
Den greske oden begynner med Sapfo og Alkaios (600-tallet f.Kr.) og når et høydepunkt med Pindars seierssanger (epinikier). Størst betydning for oden fikk den romerske dikteren Horats. Fra renessansen av har oden vært en viktig lyrisk form i europeisk litteratur, bl.a. representert ved Pierre de Ronsard, Alphonse de Lamartine, Paul Claudel; Bernardo Tasso, Alessandro Manzoni; John Dryden, Lord Byron, John Keats; Aleksandr Pusjkin, Mikhail Lermontov; Friedrich Klopstock, Friedrich Hölderlin; Johannes Ewald og Henrik Wergeland.
Kommentarer
Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?
Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.
Du må være logget inn for å kommentere.