Jens Kristian Bratlie

Jens Kristian Bratlie var en norsk offiser og politiker for Høyre. Han var norsk statsminister fra 20. februar 1912 til 31. januar 1913.

Bratlie ble født i Nordre Land i 1856. Han ble offiser i 1876, og tok eksamen ved Den militære høyskole i 1881. I 1885 ble han cand.jur., og i 1889 ble han ekspedisjonssjef i Forsvarsdepartementet. Bratlie ble generalkrigskommissær i 1898, og i 1906 i tillegg generaladvokat for armeens rettsvesen.

I periodene 1900–1912 og 1916–1918 var Bratlie stortingsrepresentant fra Oslo. Han var formann i militærkomiteen og øvde avgjørende innflytelse på hærordningen av 1909. Han var medlem av Spesialkomiteen i 1905, odelstingspresident i perioden 1906–1909 og stortingspresident i perioden 1910–1912.

Da Wollert Konow (SB) måtte tre tilbake i 1912, ble regjeringen rekonstruert under Bratlies ledelse. Han ble statsminister og sjef for Forsvarsdepartementet, men da valgene samme år gikk regjeringen imot, måtte han i 1913 vike plassen for en venstreregjering under Gunnar Knudsen. Bratlie tok avskjed som generalkrigskommissær 1929. Han var formann i Høires sentralstyre i årene 1911–1919. Bratlie skrev også flere militærvitenskapelige avhandlinger.

• Jens Bratlie i Norsk biografisk leksikon
• Statsministre i Norge