Jens Kr. Bratlie

Jens Bratlie av Gyldendal Norsk Forlag/Kunnskapsforlagets arkiv ※. Gjengitt med tillatelse

Jens Kristian Bratlie var en norsk offiser og politiker for Høyre. Han var norsk statsminister fra 20. februar 1912 til 31. januar 1913.

Bratlie ble født i Nordre Land i 1856. Han ble offiser i 1876, og tok eksamen ved Den militære høyskole i 1881. I 1885 ble han cand.jur., og i 1889 ble han ekspedisjonssjef i Forsvarsdepartementet. Bratlie ble generalkrigskommissær i 1898, og i 1906 i tillegg generaladvokat for armeens rettsvesen.

I periodene 1900–1912 og 1916–1918 var Bratlie stortingsrepresentant fra Oslo. Han var formann i militærkomiteen og øvde avgjørende innflytelse på hærordningen av 1909. Han var medlem av Spesialkomiteen i 1905, odelstingspresident i perioden 1906–1909 og stortingspresident i perioden 1910–1912.

Da Wollert Konow (SB) måtte tre tilbake i 1912, ble regjeringen rekonstruert under Bratlies ledelse. Han ble statsminister og sjef for Forsvarsdepartementet, men da valgene samme år gikk regjeringen imot, måtte han i 1913 vike plassen for en venstreregjering under Gunnar Knudsen. Bratlie tok avskjed som generalkrigskommissær 1929. Han var formann i Høires sentralstyre i årene 1911–1919. Bratlie skrev også flere militærvitenskapelige avhandlinger.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.