hærordning

En hærordning betegner det grunnleggende system, eller ordning, en stats landmilitære styrker (hær) er ordnet etter, innenfor et samlet militært forsvar.

Dagens norske hærstruktur (hærordning) er en konsekvens av de store omlegginger av Hæren tidlig på 2000-tallet, og er tidvis betegnet hærordningen av 2007.

Grunnleggende endringer

Endring av ordning er mer fundamentalt enn en hvilken som helst omorganisering, uten at det er klare kriterier for når en gjennomgripende endring betegnes som en endring av hærordning.

Ett eksempel på en grunnleggende endret forutsetning for organisering av den norske hæren var Stortingets vedtak om innføringen av verneplikt i 1885. Dette førte sin tur til at det ble oppnevnt en kongelig kommisjon som skulle utrede den framtidige organisering av Hæren. På grunnlag av proposisjonen 'Angående Organisation af den norske Armé' ble hærordningen av 1887 vedtatt.

Norske hærordninger

Norge har hatt en rekke hærordninger, i realiteten helt tilbake til vikingtiden. Den første i moderne tid kom gjennom opprettelsen av Hæren i 1628. Det kom flere nye hærordninger på 1700-tallet (1705, 1718, 1789), og igjen på 1800-tallet (1810, 1818, 1866, 1887). Hærordningen av 1887 var spesielt viktig fordi den sikret nasjonal norsk kontroll over deler av Hæren inn mot unionsoppløsningen i 1905, da det var fare for krig med Sverige.

Flere hærordninger er kommet som følge av erfaringer høstet i krig, som hærordningen av 1789 (etter Tyttebærkrigen) og hærordnignen av 1810, med lærdommer fra krigen mot Sverige, 1808–1809.

Etter Norges løsrivelse fra Sverige, ble det vedtatt nye hærordninger i 1911 og i 1933. Hærordningen av 1933 ble lagt fram for Stortinget av statsråd Vidkun Quisling, gjennom stortingsproposisjon nr. 6 'Om ny forsvarsordning'.

Særlig i nyere tid har gjennomgripende endringer av Hæren inngått som del av tilsvarende endringer av hele Forsvaret, i form av forsvarsordninger. Den nye ordningen fra 1933 omfattet således Landforsvaret (Hæren) og Sjøforsvaret (Marinen og Kystartilleriet).

Les mer i Store norske leksikon:

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg