Irlands forhistorie

Brú na Bóinne, monument fra neolittisk tid

Cary Bass-Deschenes. CC BY SA 2.0

Irlands forhistorie er historien til øya Irland fra mennesker bosatte seg der rundt 7000 før vår tidsregning og frem til middelalderen. Irland er et av de områdene i Europa som er rikest på fortidsminner. Dette skyldes at nyere tids dyrking har fart mindre hardt frem mot dem enn i de fleste andre land.

De eldste sporene etter mennesker i førhistorisk tid i Irland er datert til før 7000 fvt. Menneskene livnærte seg da primært av havets resurser. Store hauger av skjell av skalldyr og annet avfall er funnet enkelte steder ved kysten. Også i innlandet er det funnet boplasser. Disse er særlig konsentrert til elvebreddene.

Skillet mellom eldre og yngre steinalder er basert på overgangen fra fangst- og samlerøkonomi til jordbruksøkonomi. I det nordøstlige Irland er det funnet klare eksempler på at en slik overgang fra fangst- til jordbrukstilpassing har foregått gradvis. Den gamle jegerbefolkningen har tatt til med tamdyrhold og lært seg å lage keramikk før de begynte å dyrke korn.

De eldste boplassene der korndyrking er dokumentert, er datert til ca. 3700 fvt. Fra slutten av 3000-tallet er det klare spor etter at det har vært hugd mange og store lysninger i skogen. Den nye jordbruksøkonomien var basert på kvegsau og geit, som alle opprinnelig er innført. I tillegg til disse tamdyrene har folk temmet og holdt griser.

Man kjenner boplasser der det har stått rektangulære hus, for eksempel Lough Gur i Limerick. Til økser ble det nyttet en hard steinart (porcellanite) som finnes i Antrim-området. Slike økser er blitt funnet så langt borte som i Skottland. I yngre steinalder ble det bygd store gravminner som dysser og ganggraver. Slike gravminner finnes ofte i grupper (for eksempel Boyne utenfor Dublin).

Klokkebegerkulturen bygger bro mellom yngre steinalder og bronsealder. Fra denne overgangsperioden kjennes en rekke kobberarbeider som flate økser og dolker. Det ble også laget prydgjenstander i gull (lunulae).

bronsealderen (ca. 2000–600/500 fvt.) utviklet det seg en tradisjon i bronsehåndverket, og økser, dolker og dolkstaver ble eksportert til kontinentet. Dessuten ble det laget vakre gullgjenstander. I Irland fantes tinnforekomster som var svært etterspurte. Også kobbersulfidene ble utnyttet. Det er gjort få funn av boplasser fra bronsealderen. Derimot kjennes en rekke gravfunn. De døde ble bisatt i runde hauger eller røyser eller i steinkister under flat mark.

Man kjenner til boplasser på kunstige øyer i sjøer eller myrområder (se crannog). Denne type boplasser ble bygd til helt inn i kristen tid. De tidligste ringborgene er trolig også fra denne tiden.

Jernalderen varer fra ca. 600-500 fvt. til kristendommens innføring på 400-tallet evt. Både crannogs og ringborger fortsetter som boplasser. Kronologien i jernalderen bygger stort sett på stilanalyser av de vakkert dekorerte bronsegjenstandene fra denne perioden. Irland ble i motsetning til England ikke erobret av romerne, og den romerske innflytelse ser ut til å ha vært forholdsvis svak.

Ved siden av det arkeologiske materialet er det i Irland bevart gamle lover, legender og skrevne beretninger fra de kristne munkene som alle bidrar til økt kunnskap om jernaldersamfunnet. Kildene forteller om et lagdelt samfunn som har vært ledet av et aristokrati. Slektskapsbånd og plikter overfor lederne har vært sterke krefter i samfunnet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.