Deir Yassin, arabisk landsby i det britiske mandatområdet Palestina som ble angrepet av jødiske styrker 9. april 1948, hvor et stort antall av innbyggerne ble drept. Landsbyen – og massakren der – ble tidlig tatt i bruk som et symbol på kampen mellom jødiske sionister og palestinske arabere om framtiden til Palestina og på fordrivelsen av den palestinske befolkningen fra sine hjem.

Angrepet fant sted en knapp måned før Storbritannia trakk seg ut av Palestina – og staten Israel ble opprettet, med den påfølgende første arabisk-israelske krig, Palestina-krigen, 14./15. mai 1948. Sionistene hadde da akseptert den delingsplan for Palestina som FNs hovedforsamling vedtok i november 1947, og som anviste etableringen av én jødisk og én arabisk stat i det britiske mandatområdet, og hvor et område med og rundt Jerusalem skulle stå under internasjonal kontroll. Planen ble avvist av den palestinske ledelsen og de arabiske land, og det kom allerede fra slutten av 1947 til militære sammenstøt mellom partene, samtidig som de britiske styrkene gradvis ble trukket ut av Palestina. Den sionistiske ledelsen iverksatte en plan for å sikre seg kontroll over en størst mulig del av landet, og gjennomførte en rekke militære aksjoner for å fordrive palestinerne fra sine hjem, først og fremst ved å angripe landsbyer. Deir Yassin var en av disse.

Deir Yassin lå like vest for Jerusalem, i den delen av landet som FNs delingsplan hadde anvist for internasjonalt overoppsyn, og dermed utenfor det geografiske området utsett for den jødiske staten. Landsbyen hadde om lag 600 innbyggere og 144 hus, og var forholdsvis velstående, blant annet takke være bryting av kalkstein. Deir Yassin hadde et avklart forhold til den nærmeste jødiske landsbyen, Givat Shaul, og innbyggerne hadde i august 1947, og på ny i januar 1948, inngått en avtale om ikke å angripe hverandre og å varsle om eventuelle fiendtligheter. Det er uklart om arabiske frivillige hadde søkt tilhold i landsbyen kort tid før angrepet, men Deir Yassin var uten vesentlig militær betydning i de pågående stridighetene, som ikke minst handlet om kontroll over veien mellom Jerusalem og Tel Aviv. Den jødiske frigjøringsbevegelsen Haganah hadde da også iverksatt Operasjon Nahshon for å bryte den arabiske blokaden av de jødiske bosettingene i Jerusalem.

Angrepet på Deir Yassin ble gjennomført som en felles operasjon mellom de tre jødiske undergrunnsgruppene Irgun (Irgun Zvai Leumi, IZL), Lehi (Lohami Herut Yisrael, LHI – også kjent som Stern-gjengen) og Haganah. Sistnevnte, med kommandostyrken Palmach, var den dominerende organisasjonen, men spilte en mer tilbaketrukket rolle i denne operasjonen, som var ønsket iverksatt av Irgun, som da var ledet av senere statsminister Menachem Begin. Til sammen vel 120 soldater, ca. 80 fra IZL og ca. 40 fra LHI, deltok i angrepet på Deir Yassin, som ble innledet om morgenen, 9. april. Angriperne møtte motstand fra arabisk milits, og fire ble drept.

Hvor mange av landsbyens innbyggere som ble drept var lenge uklart. Både sionistiske og arabiske kilder, gjengitt i vestlige media, oppga i utgangspunktet 254 drepte. Også en representant fra Det internasjonale røde kors rapporterte, etter inspeksjon av åstedet, om over to hundre drepte. Senere forskning har fastslått at tallet ikke oversteg 120, og det vanligste anslaget er på rundt 110; andre oppgir i underkant av hundre. Grunnen til at et høyere tall ble oppgitt i utgangspunktet var en sammenfallende interesse av å bruke hendelsen til propaganda: Fra sionistisk side for å skremme andre arabiske landsbyer, fra palestinsk side for å vise hvordan sionistene opptrådte. Det er anført at propagandaen knyttet til Deir Yassin bidro til flukten fra andre arabiske landsbyer, i hva som i ettertid er blitt betegnet som en planlagt, systematisk etnisk rensing fra sionistisk side. Det er også antatt at oppmerksomheten knyttet til massakren i Deir Yassin påvirket den arabiske opinion og de arabiske stater til å gripe inn i konflikten på palestinsk side, ved å gå til krig en måned senere. Den store oppmerksomheten knyttet til angrepet på Deir Yassin allerede i samtiden har gjort at nettopp denne operasjonen også i ettertid er blitt så symboltungt. Både før og etter var det angrep – med like store tapstall og tilsvarende overgrep – mot en rekke andre arabiske landsbyer.

Hendelsesforløpet for massakren i Deir Yassin er kartlagt gjennom omfattende forskning, men kildene spriker, og de nøyaktige fakta på alle punkter er ikke endelig fastlagt. Blant annet er det uklart i hvilket omfang innbyggere ble tatt til fange og drept etter at selve angrepet var gjennomført og landsbyen tatt, og i hvilken utstrekning det eventuelt ble gjennomført voldtekt av kvinner. Det er dokumentert at flere fanger ble henrettet i steinbruddet utenfor landsbyen og i Sheikh Bader, en midlertidig LHI-leir i Vest-Jerusalem. Flertallet, hvorav de aller fleste ubevæpnede, ble drept i eller utenfor sine hjem. Det er også dokumentert plyndring av sivil eiendom. Angrepet på Deir Yassin – og et forutgående angrep på en annen landsby i området, Abd al-Qasir – ble hevnet 13. april. En Haganah-kolonne på vei til Mount Scopus i Jerusalem ble da overfalt av arabisk milits, og rundt 70 – inklusive IZL-soldater såret under angrepet på Deir Yassin – ble drept.

Deir Yassin eksisterer ikke lenger, og et psykiatrisk behandlingssted, Kfar Sha'ul, i bydelen Givat Shaul Bet i det moderne Jerusalem, ligger nå der den arabiske landsbyen en gang lå.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.