Lehi, også kjent som Stern-banden; jødisk paramilitær undergrunnsorganisasjon aktiv i kampen for etableringen av Israel som jødisk stat, etablert i 1940 etter en splittelse i Irgun Zvai Leumi. Splittelsen skyldtes uenighet om forholdet til Storbritannia, som da styrte Palestina som mandatområde. Irgun valgte å legge kampen mot det britiske mandatstyret på is ved utbruddet av andre verdenskrig, og sluttet seg til den britiske og allierte krigsinnsatsen mot Nazi-Tyskland, mens Lehi forfektet fortsatt kamp mot det britiske styret – og søkte kontakt med Tyskland med tanke på samarbeid om jødisk utvandring til Palestina.

Lehi var i likhet med Irgun forankret på høyresiden av sionismen, i motsetning til den største av de jødiske motstandsorganisasjonene, Haganah, som var tilknyttet venstresiden. Lehi var den minste av de tre, og den mest militante. Den gjennomførte flere terroraksjoner, og ble stemplet som en terroristorganisasjon av de britiske myndighetene. Organisasjonen var politisk sett først og fremst jødisk nasjonalistisk – og ikke minst anti-britisk – med hovedmål å opprette en egen jødisk stat i Palestina. Staten skulle være et Stor-Israel (Eretz Israel), et hebraisk rike  fra Eufrat til Nilen. Lehi var også et rent militant organisasjon som avviste politiske-diplomatiske midler i kampen for den jødiske staten.

Ved splittelsen som etablerte i august 1940, gikk blant andre Avraham Stern ut av Irgun, og ledet den nye organisasjonen som derfor også er kjent som Stern-gjengen, eller Stern-banden. Selv ble Stern drept av britisk politi i februar 1942. Han ble etterfulgt av den senere israelske statsminister Yitzhak Shamir. Lehi gikk i november 1945 sammen med Haganah og Irgun i Den jødiske motstandsbevegelsen (Jewish Resistance Movement), for sammen å drive britene ut. Etter at FNs delingsplan for Palestina ble vedtatt i 1947, konsentrerte Lehi sin virksomhet om Jerusalem, for å forhindre at byen, i henhold til planen, skulle styres under internasjonalt oppsyn og ikke inngå i den jødiske staten.

Lehi etablerte tidlig kontakt med italienske og tyske myndigheter med tanke på samarbeid, og for å få støtte i kampen mot Storbritannia. Tanken var også at samarbeid med Tyskland ville kunne lette presset på Europas jøder under holocaust, og at nazistene ville tillate emigrasjon av jødene. Nazi-Tyskland støttet imidlertid deler av den arabiske – inklusive palestinske – nasjonalismen. Lehi hadde også kontakt med Vichy-regimet i Syria, og etablerte kontakt med Sovjetunionen.

Lehi var en liten gruppe med noen få hundre medlemmer og liten militær kapasitet. Derfor begrenset den sin virksomhet til sabotasje- og terroraksjoner, inklusive bruk av brevbomber til britiske politikere, og en bilbombe mot den britiske politistasjonen i Haifa. Lehi utførte også aksjoner i Europa. Aksjoner ble videre rettet mot jøder gruppen stemplet som forrædere. Den mest kjent av attentatene var mordet på britiske minister for Midtøsten, Lord Moyne i Kairo, Egypt i november 1944, og på FNs meglingsmann, Folke Bernadotte i Jerusalem i september 1948. Da var Lehi – med unntak av avdelingen i Jerusalem – oppløst, og de fleste av dens medlemmer opptatt i det nye nasjonale israelske forsvaret, Israel Defence Forces (IDF). Den gjenværende gruppen i Jerusalem ble forbudt av israelske myndigheter etter drapet på Bernadotte, da Lehi ble erklært å være en terroristorganisasjon. I den første fasen av Palestina-krigen deltok Lehi i operasjoner sammen med Haganah og Irgun, derunder i massakren i den arabiske landsbyen Deir Yassin.

Etter krigen stilte sympatisører av Lehi liste til valget på Knesset, og fikk innvalgt én representant.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.