arte povera

Luciano Fabros installasjon Krigens Italia fra 1981. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005–2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Arte povera betyr direkte oversatt «fattig kunst», og er en kunstbevegelse som utviklet seg i Italia mot slutten av 1960-årene. Denne retningen, gjerne regnet for en type avantgarde-kunst, oppsto som en reaksjon mot samtidens teknologiske og materielle utvikling samt de etablerte statlige institusjonene.

Faktaboks

uttale:
ˈarte pˈovera
etymologi:
italiensk, ‘fattig kunst’

Termen «arte povera» ble introdusert i 1967 av kunstteoretikeren Germano Celant, og henviser vanligvis til tredimensjonale arbeider utført i materialer som tradisjonelt har vært uten kunstnerisk verdi. Disse materialene kunne for eksempel være neonlys, filler, tekst og naturmaterialer.

Kunstnerne ønsket å gi det menneskelige subjektet en sentral rolle i det kunstneriske uttrykket og la vekt på den kunstneriske prosessen. Temaet i kunsten var ofte forholdet mellom natur og kultur.

Arte povera blir gjerne sett på som en motsats til futurisme og minimalisme.

Nasjonalmuseet/Museet for samtidskunst har en betydelig samling arbeider av arte povera-kunstnerne. Fra mars 2015 til februar 2016 viste Museet for samtidskunst utstillingen Fattig kunst – rik arv. Arte povera og parallelle praksiser 1968–2015.

Eksempler på arte povera-kunstnere

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Christov-Bakargiev, Carolyn (red.), (1999). Arte Povera. Phaidon Press, London

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg