Som direkte oversatt betyr 'fattig kunst', er en kunstbevegelse som utviklet seg i Italia på slutten av 1960-tallet. Denne retningen, gjerne regnet for en type avantgarde-kunst, oppsto som en reaksjon mot samtidens teknologiske og materielle utvikling samt de etablerte statlige institusjonene.

Termen 'arte povera' ble introdusert i 1967 av kunstteoretikeren Germano Celant og henviser vanligvis til tredimensjonale arbeider utført i materialer som tradisjonelt har vært uten kunstnerisk verdi. Disse materialene kunne for eksempel være neonlys, filler, tekst og naturmaterialer.

Kunstnerne ønsket å gi det menneskelige subjektet en sentral rolle i det kunstneriske uttrykket og la vekt på den kunstneriske prosessen. Temaet i kunsten var ofte forholdet mellom natur og kultur.

Arte povera blir gjerne sett på som en motsats til futurisme og minimalisme.

Fra mars 2015 til februar 2016, viser Museet for samtidskunst i Oslo utstillingen Fattig kunst – rik arv. Arte povera og parallelle praksiser 1968–2015.

Blant de fremste kunstnerne innen arte povera er:

  • Giovanni Anselmo
  • Alighiero e Boetti
  • Luciano Fabro
  • Jannis Kounellis
  • Mario Merz
  • Giulio Paolini
  • Giuseppe Penone
  • Michelangelo Pistoletto
  • Gilberto Zorio
  • Christov-Bakargiev, Carolyn (red.), (1999). Arte Povera. Phaidon Press, London.

     

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.