Odin på Sleipner
Odin rir på Sleipner. Illustrasjon i et islandsk manuskript fra det 18. århundret. «SÁM 66» oppbevart av Árni Magnússon Institute på Island.
Árni Magnússon Institute , Iceland..

Sleipner er i den norrøne mytologien Odins hest. Sleipner er grå, har åtte ben og er, ifølge mytene, den beste av alle hester.

Faktaboks

Etymologi
norrønt Sleipnir
Også kjent som
Sleipne

Den mest kjente myten om Sleipner er fortellingen om hvordan han ble unnfanget. Historien er beskrevet i Snorres Gylvaginning, og starter med at æsene en gang får besøk av en omreisende byggmester. Han tilbyr seg å bygge en mur rundt Åsgard i løpet av kun tre vintre, og den skal være høy og sterk nok til å holde holde jotnene ute. Imidlertid krever han en høy lønn; Sol, Måne og selveste Frøya. Æsene trenger den beskyttelsen muren kan gi, men prisen er for høy, derfor krever de at byggmesteren bare får bruke én vinter på jobben. De regner med at fristen er for kort, men at de på den måten kan få en nesten ferdig mur uten å betale. Byggmesteren går med på den korte fristen mot å få bruke hesten sin, Svadilfare. Svadilfare er en jotunhest og umåtelig sterk og rask, derfor går arbeidet fort unna, og æsene blir snart bekymret.

Tre dager før fristen går ut, ser det ut til at æsene vil miste både Frøya og Sol og Måne, og de krever at Loke ordner opp. Han skaper seg om til en forførerisk hoppe som lokker Svadilfare bort fra arbeidet og inn i skogen. Uten hingsten kan ikke byggmesteren fullføre arbeidet i tide. Ikke bare taper han veddemålet, men Tor knuser også skallen hans med Mjølner. Resultatet av møtet mellom Svadilfare og Loke i hesteham blir at Loke føder et grått føll med åtte bein: Odins hest Sleipner.

Dødshesten

Tjängvide steinen

Den åttebeinte Sleipner er avbildet øverst på bildesteinene fra Tjängvide på Gotland. Scenen er av flere forskere blitt tolket som at rytteren er personen steinen er reist til minne over som ankommer dødsriket og blir møtt av en valkyrie, med ett drikkehorn. (Erik Nylén og Jan Peder Lamm Bildstenar. Gidlunds 2003). Steinen er datert til 700 evt. og står nå på Historiska museet i Stockholm.

Lisens: Creative Commons Attribution 2.5 Generic license.

Sleipner er Odins egen hest, og i likhet med Odin selv er hesten knyttet til død og mystikk. Når Odin rir på Sleipner, reiser han raskere enn noen andre, også til dødsriket der andre levende ikke kan ferdes. Dette er tydelig i myten om Balders død, hvor Sleipner har en viktig rolle i forsøket på å få Balder tilbake fra dødsriket. Snorre forteller i Gylvaginning at Hermod rir på Sleipner til Hel for å be om at hun lar Balder komme tilbake. Hermod rir nord og ned i ni dager og ni netter gjennom daler så mørke og dype at han ikke kan se noe. Når de kommer til den høye Helgrinda, sporer Hermod Sleipner, som tar sats og hopper høyt og langt over Helgrinda. På tross av at Sleipner klarer å få Hermod trygt til de dødes verden og tilbake igjen, så lykkes ikke oppdraget, og Balder må bli i dødsriket til Ragnarok kommer.

En hentydning til Sleipners tilknytning til mystikk og runer finnes i heltediktet Sigerdrivemål. Her ramser valkyrjen Sigerdriva opp hvor det er risset kraftfulle runer, og hun nevner at det også er risset slike runer på Sleipners tenner.

Grane, Sleipners avkom

Odin

Odin på hesten Sleipner med spydet Gungne og en av ravnene. Fragment fra Vendel-funnet i Uppland i Sverige.

Av /NTB Scanpix ※.

I heltekvadet Volsunga saga fortelles det at Sigurd Fåvnesbanes hest Grane er etterkommer av Sleipner. Ifølge kvadet vokser Sigurd opp hos en konge kalt Hjalprek og får lov til å velge seg en av kongens hester. På vei til hesteflokken møter den unge Sigurd en vandringsmann som tilbyr ham å hjelpe med å velge den beste hesten. Sammen driver de alle hestene ut i en dyp elv, og alle hestene svømmer raskt tilbake, unntatt én. Den er grå og vakker og aldri ridd før. Vandringsmannen, som er Odin selv i forkledning, sier at dette er Sleipner sitt avkom, og at den vil bli bedre enn noen annen hest. Sigurd tar hesten med og kaller den for Grane. Ifølge heltekvadet Sigerdrivemål er det risset runer på Granes bryst, slik det også er på Sleipners tenner.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Holtsmark, Anne: Norrøn mytologi: tro og myter i vikingtiden, 1970.
  • Lind, Idar: Norrøn mytologi fra A til Å. 2007.
  • Munch, P.A.: Norrøne gude- og heltesagn 1840 - revidert utgave ved Anne Holtsmark 1981
  • Price, Neil: The Viking Way. Magic and mind in the late iron age Scandinavia. 2019
  • Snorri, Sturluson: Edda. Red. Björn Jónasson. Oversatt av Anne Holtsmark og Per Roald Landrø. 2003.
  • Steinsland, Gro: Norrøn religion: Myter, riter, samfunn, 2005.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg