Devold of Norway

I dag kommer det meste av råvaren fra merinosauer i Tasmania i Australia, Argentina og New Zealand og kjøpes inn via Devold Wool Direct, og ikke fra lokale sunnmørske sauebønder. Ullen til de tradisjonsrike, tykke islender-genserne er i norsk ull og kjøpes av bondesamvirket Norturas underavdeling, Norilia. Disse tradisjonsrike genserne ble i 2019 del av en kampanje med artisten Sigrid Solbakk Raabe med overskriften «Stay Original». Produksjonen av plaggene foregår i Devolds fabrikk i Litauen, hvor ullstoffene strikkes og sys til moderne sportstøy for innendørs og utendørs trening, tur og ekspedisjoner.

På en liste over produktene i 1883 nevnes både trikotasje og Færøytrøyer, som er et annet navn på islandstrøyer. I 1896 opprettet også bedriften en egen avdeling for leiespinning for de lokale ullbøndene, og spinneriet hadde en kapasitet på 400 000 kilo garn i året på slutten av 1940-tallet. Før første verdenskrig ble det eksportert adskillige varer til Murmansk-kysten, Færøyene og Island. De har også levert til hær og marine, Norges Statsbaner og politietaten, og utstyrte flere polare ekspedisjoner.

Da den amerikanske polfareren Lincoln Ellsworth gjennomførte den første flyturen over Sørpolområdene i 1933, åtte år etter at han sammen med Roald Amundsen hadde fløyet over Nordpolen i luftskipet Norge 1, takket han Devold for de varme ullklærne de ble forsynt med: «I wish to express to you my appreciation of the excellent service you have rendered in furnishing supplies and equipment for my Expedition (…). We have found them to be of the very best quality.» Siden 1960-årene har flere titalls norske og utenlandske ekspedisjoner brukt Devold. I 1988 ledet Stein P. Aasheim Grønland-ekspedisjonen hvor han kopierte Fridtjof Nansens utstyr, og valgte da Devold sokker, undertøy og islender-trøyer. Arne Næss Senior hadde på seg Devold i 1964 under Himalaya-ekspedisjonene og i 1994 gikk Liv Arnesen alene over Sørpolen i Aquaduct ullundertøy (som i dag heter Expedition) fra Devold. Børge Ousland brukte ullprodukter fra Devold på sin strabasiøse 86-dagersekspedisjon i 2019.

Kombinasjonen av vannfall til å skape elektrisk kraft og transportmuligheter via sjøveien, samt råvaretilgangen, gjorde at Ole Andreas Devold valgte stedet for sin fabrikk. Devold mente at «når saken ble grepet riktig an skulle han kunne fremstille den nasjonale raulue, skjerf, islandstrøyer og lignende varer billigere enn hva kjøpmennene kunne få dem for fra utlandet» og innførte strikkemaskiner fra Tyskland. I starten møtte han sterk konkurranse fra importerte trikotasjevarer, men en tur til Bergen og handelsmannen Sundt ble et vendepunkt. En av Devolds sønner har gjenfortalt hva som skjedde: «Sundt sa ingenting, men så på prøvene. Satte seg så til å skrive og bemerket imens: ‘Og så hører jeg det om Dem, at De går og selger til de «underjordiske» (det vil si bondehandlerne i kjellerne på Strandgaten). Sundt smilte litt, men sa fremdeles ingenting. Så ga han far en lapp, og audiensen var slutt.» Da Devold kom ut på gangen leste han lappen og det var en stor bestilling; så da han kom tilbake på fabrikken, og tyskeren som ledet fabrikken sto på trappa, ropte han: «Klem på Reichenbach, natt og dag, natt og dag.»

Ettersom de lokale handelsmennene skjønte at de kjøpte lokalt produserte varer fra Sundt i Bergen, begynte de å kjøpe direkte fra Devold, som måtte skaffe flere rundstrikkemaskiner, blant annet slik at han kunne fremstille grove arbeidstrøyer: de såkalte islandstrøyer. Dette ble en svært lønnsom forretning for «ham som bodde midt i et fiskeristrøk. (…) De fleste kundene bodde ved kysten fra Trondhjem og sydover, men omsetningen omfattet også store deler av Trondhjems oppland. Senere ble Nord-Norge erobret for firmaets varer». Både fabrikken og stedet vokste raskt, og i Devold-museet, som ligger i de opprinnelige fabrikklokalene i Langevåg, kan man se bilder av hvordan samfunnet rundt bedriften blomstret opp, med kirke, sykehus og til og med en mønstergyldig barnehage som var tidlig ute med møbler i miniputtstørrelse – med omsorg og ansvar for de mer enn 800 ansatte.

Ole Andreas Devold fikk ni barn i første ekteskap, og eldste sønnen Olaf Andreas Devold drev bedriften i henimot 50 år. Fra 1961 var styreformann og daglig ledelse ikke lenger ivaretatt av familien, og siste familiemedlem, Ole Andreas Devold, sluttet i bedriften i 2013.

Devold har vunnet flere innovasjonspriser de siste årene, blant annet for Trollkyrkja, en ytterjakke i 100 % merinoull, for Tinden Spacer, et populært mellomlagsplagg med høy vekt-til-varme verdi og for sin løpekolleksjon i merinoullblanding.