Christian 7 var dansk-norsk konge i perioden 1766–1808. Han var sønn av Frederik 5. og dronning Louise av England. Christian viste allerede i barneårene tegn på schizofreni, og hans oppdragelse var preget av brutalitet og liten forståelse. Vinteren 1767-1768, like etter tronbestigelsen, hadde Christian sin såkalte «rasetid», og foretok i 1768 en lengre reise til flere europeiske land.

Hans livlege under reisen, J. F. Struensee, fikk – ikke minst på grunn av sitt forhold til dronningen Caroline Mathilde – stadig større makt over ham. Da geheimestatsminister Bernstorff ble styrtet i september 1770 overtok Struensee mye av makten. Christians sykdom ble stadig mer fremtredende. Han gav viljeløst sin underskrift når det ble forlangt, blant annet til statskuppene i 1772 da Struensee ble fjernet fra makten, og i 1784 da kronprins Frederik i praksis overtok styret.

Christian ektet i 1766 sin kusine, den engelske prinsesse Caroline Mathilde, men ekteskapet ble oppløst i 1772. De fikk to barn, Frederik 6 og Louise Augusta, men sistnevnte hevdes å være et resultat av dronningens forhold med Struensee.

  • Feldbæk, Ole: Danmark-Norge: 1380-1814, b. 4: Nærhed og adskillelse, 1998, isbn 87-500-3517-7, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.