Christian 7. var dansk-norsk konge i perioden 1766–1808. Han var sønn av Frederik 5. og dronning Louise av England. Christian viste allerede i barneårene tegn på schizofreni, og hans oppdragelse var preget av brutalitet og liten forståelse. Vinteren 1767-68, like etter tronbestigelsen, hadde Christian sin såkalte "rasetid", og foretok i 1768 en lengre reise til flere europeiske land. 

Hans livlege under reisen, J. F. Struensee, fikk – ikke minst på grunn av sitt forhold til dronningen Caroline Mathilde – stadig større makt over ham. Da geheimestatsminister Bernstorff ble styrtet i september 1770 overtok Struensee mye av makten. Christians sykdom ble stadig mer fremtredende. Han gav viljeløst sin underskrift når det ble forlangt, blant annet til statskuppene i 1772 da Struensee ble fjernet fra makten, og i 1784 da kronprins Frederik i praksis overtok styret. 

Christian ektet i 1766 sin kusine, den engelske prinsesse Caroline Mathilde, men ekteskapet ble oppløst i 1772. De fikk to barn, Frederik 6. og Louise Augusta, men sistnevnte hevdes å være et resultat av dronningens forhold med Struensee.

  • Feldbæk, Ole: Danmark-Norge: 1380-1814, b. 4: Nærhed og adskillelse, 1998, isbn 87-500-3517-7, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.