Statsrettlig og politisk uttrykk i en del vestlige land, særlig de engelsktalende, om hele eller en engere del av statssjefens råd (regjeringen). Et kabinett har gjerne rundt 20 medlemmer. For visse formål og i visse situasjoner er dette i meste laget, og en del av kabinettet opptrer da som et «indre kabinett», eller det oppnevnes spesielle kabinett-komiteer; i krigstid etableres gjerne et krigskabinett. I de land hvor uttrykket kabinett brukes, har «regjeringen» som regel en videre betydning enn det som er vanlig f.eks. i skandinaviske land; regjeringen er da kabinettet pluss en lang rekke under- eller juniorministere – ofte til sammen rundt 50 personer. Medlemmene av et kabinett bestyrer vanligvis et departement, men det forekommer også at noen er ministere uten portefølje.

Historisk har kabinettet sin opprinnelse i en komité som i sin tid utgikk fra det for store britiske Privy Council. Denne komité skulle fungere som monarkens personlige rådgiverstab. På 1800-tallet mistet det britiske kabinett gradvis karakter av å være rådgiverstab for monarken; det overtok selv monarkens utøvende funksjoner samtidig som det ble mer og mer avhengig av å ha støtte fra Underhusets flertall. I USA har fortsatt kabinettet bare en rådgivende oppgave i forhold til den folkevalgte statssjefen, presidenten. I Frankrike skjelnes det mellom conseil des ministres, hvor republikkens president fører forsetet, og conseil de cabinet, hvor presidenten ikke er til stede. I enkelte konstitusjonelle monarkier, bl.a. det norske, brukes kabinett i visse sammenhenger om monarkens personlige kontor; jfr. uttrykket kabinettsekretær.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.