Antony Blinken

Blinken vokste opp i et velstående miljø i New York City før han flyttet med sin mor og hennes nye ektemann til Paris som niåring. Han fullførte skolegangen der og snakker flytende fransk.

Blinken har senere sagt om denne perioden at hans syn på USAs rolle i verden ble preget av stefaren, som fortalte fra årene han overlevde som barn i nazistenes dødsleire under andre verdenskrig. Blinken er, som stefaren, jødisk.

I 1980 vendte Blinken tilbake til USA for å studere. Han tok en bachelorgrad i samfunnsvitenskap ved Harvard University, hvor han også var redaktør i studentavisen The Crimson. Der skrev han et stort antall kommentarartikler om utenrikspolitikk, slik at uvanlig mye er kjent om utviklingen av hans ståsted. Han fikk også utgitt bacheloroppgaven sin om USA, Europa og sanksjoner mot Sovjetunionen på det akademiske forlaget Praeger.

Etter en kort periode som journalist i tidsskriftet The New Republic, begynte Blinken på jusstudiet ved Columbia University, der han var ferdig utdannet i 1988.

Etter noen år som privatpraktiserende advokat, begynte Blinken sin karriere som utenrikspolitisk rådgiver i 1993. Han arbeidet en kort periode i Utenriksdepartementet før han fra 1994 til 2001 var ansatt i Det nasjonale sikkerhetsrådets stab og fylte ulike leder- og rådgiverposter i Det hvite hus under president Bill Clinton, blant annet med ansvar for oppfølging av Europa, EU og NATO.

Fra 2002 til 2008 var Blinken leder for demokratenes rådgivere i Senatets utenrikskomité. Der arbeidet han tett med Joe Biden, som var demokratenes leder i komiteen i hele denne perioden.

Da Biden ble visepresident i 2009, tok han Blinken med seg til sin stab og videre til høyere stillinger i Det hvite hus. I 2014 ble Blinken stedfortredende nasjonal sikkerhetsrådgiver for president Barack Obama, før han ble utnevnt til utenriksministerens stedfortreder (deputy secretary of state) i 2015. Han satt i dette vervet til Obamas periode var over to år senere.

Blinken var blant de første statsrådene Biden utnevnte etter seieren i presidentvalget i 2020. Han ble godkjent av Senatet med 78 mot 22 stemmer, altså med støtte av om lag halvparten av de republikanske senatorene.

Han er kjent som tilhenger av at USA skal utøve sin makt gjennom mellomstatlige organisasjoner, frihandelsavtaler og allianser. Han har argumentert for at hvis ikke USA leder an i globalt samarbeid, vil andre stater uten demokratiske verdier gjøre det. I senere år har han tatt til orde for at denne lederrollen også må tas i bruk for å bremse klimaendringene.

Om sitt syn på militær maktbruk, har Blinken skrevet at det kan være et «nødvendig tillegg» til diplomati. Han støttet USAs militære inngripen i Libya i 2011 og har sagt at tilbakeholdenheten under borgerkrigen i Syria fikk USA til å gjøre for lite.

Blinkens personlige tilknytning til Europa settes ofte i sammenheng med hans vekt på transatlantisk samarbeid, ikke minst gjennom NATO. Han har sagt at samarbeid med Europa bør være en «første, ikke en siste utvei».

Med sin bakgrunn sosialt, utdannings- og yrkesmessig, også med korte mellomlandinger i hovedstadens tenketanker og konsulentfirmaer, representerer valget av Blinken som utenriksminister en klar vending tilbake til den utenrikspolitiske eliten i Washington D.C. I sine fire år ved makten foretrakk president Donald Trump kandidater med mindre erfaring fra diplomati og sikkerhetspolitikk. Blinken er en personliggjøring av president Bidens erklæring om at «USA er tilbake», i betydningen at hans hovedlinje vil være gjenkjennelig fra tiårene før Trump.

Blinken er kjent som kulturelt interessert, med dekning av kultur i tiden som journalist, arrangørmedvirkning til filmfestivaler og med egeninnspilt gitarmusikk på internett under artistnavnet ABlinken.

• Joe Biden
• USAs utenriksminister
• Presidenten i USA
• USAs politiske system

• USAs utenriksdepartement: Antony Blinken
• Intervju med Antony Blinken om utenrikspolitiske synspunkter
• Antony Blinkens artikler i The Crimson