Immatrikulering er en ny students innskriving i et universitet eller en høyskoles matrikkel, register over studentene.

Immatrikuleringen foregikk opprinnelig ved en høytidelig seremoni hvor studentene ble mottatt av universitetet og fikk status som akademiske borgere. Ved håndslag mellom den nye studenten og rektor eller annen representant for universitetet, ble det akademiske løfte avlagt. Løftet innebar at universitet og studenten gjensidig skulle ivareta plikter og rettigheter, og at studenten skulle leve opp til den standard for livsførsel som ble forventet. Studenten fikk utlevert sitt akademiske borgerbrev og hilst med hilsenen: «quod bonum felix faustumque sit!» («må det være til gagn, lykke og fremgang!»).

I eldre tider spilte immatrikuleringen en særlig viktig rolle. I middelalderen og frem til 1700-tallet hadde universitetene egen jurisdiksjon og fungerte nærmest som en stat i staten, en akademisk republikk med egne lover, ordensmakt og domsmyndighet. Ved immatrikulasjonen underla studenten seg denne jurisdiksjonen. I forbindelse med innskrivingen i studentmatrikkelen fikk studentene også tildelt en preseptor, en universitetslærer som skulle veilede og støtte studenten gjennom studiene. Dersom studenten ikke var myndig, overtok preseptoren også foreldrenes formynderansvar. Tradisjonelt måtte studenten gjennom en deposisjon før immatrikuleringen, et til dels brutalt ritual.

I dag mener vi med immatrikulering velkomstarrangementet som universiteter og høyskoler arrangerer for nye studenter ved semesterstart.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.