Herman Vilhelm Bissen. Landsoldaten, 1852−58. Fredericia.

Gyldendal Norsk Forlag. Begrenset gjenbruk

Herman Vilhelm Bissen, dansk billedhugger, kom 18 år gammel til akademiet i København og oppholdt seg deretter 1824–34 i Roma. Her arbeidet han for Bertel Thorvaldsen. Hans kunst, sammen med de antikke skulpturer, gjorde et uutslettelig inntrykk på ham. Thorvaldsen overlot til ham bl.a. å modellere Gutenberg-monumentet i Mainz (1833–34).

Bissen ble 1840 professor og 1850–53 direktør ved akademiet i København, etter Thorvaldsens død Danmarks ledende billedhugger.

Blant hans mange offentlige minnesmerker og skulpturutsmykninger kan nevnes A. S. og H. C. Ørsted (1836 og 1862), statuene av Apollon og Athene i Universitetets forhall (1843), de 18 figurer til Dronningtrappen på Christiansborg (1841–58), Oehlenschläger foran Det kongelige teater (1855–61), Tyge Brahe (1859) og Tordenskiold ved Holmens kirke (1863–66). Rytterstatuen av Frederik 7 ble fullført av hans sønn C. G. V. Bissen 1873. Av hans gravrelieffer utmerker særlig det over billedhuggeren Freund (1843–44) seg, ved sin samtidig kraftige og harmoniske linjeføring.

Den folkelig-nasjonale, realistisk betonte åndsstrømning som ble utløst av begivenhetene omkring 1850, kom til å gripe avgjørende inn i hans utvikling. Den preger hovedverker som Landsoldaten (1852–58) og relieffet på Krigergraven (1851) i Fredericia, Istedløven (1859–60) og også hans ypperste statue, Frederik 6 i Frederiksberg have (1855–58). I tallrike, fint karakteriserende portrettbyster har han skapt det som er blitt kalt et dansk Pantheon. Nasjonalgalleriet i Oslo eier bysten av F. W. Treschow (1858), Aulestad den av Bj. Bjørnson (1865).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.