Abraham Ortelius

Deretter begynte Ortelius å samle kart til det som skulle bli livsverket hans: En kraftig utvidet og gjennomarbeidet versjon av den enkle kartsamlingen han laget i 1554. En bok som samlet hele verden mellom to permer. Han hadde et stort nettverk av kartografer og geografer han kunne bruke for å skaffe seg de beste kartene. Ortelius fant kart, han skrev og spurte etter kart, og han var nøye med å be alle om tillatelse til å få bruke kartene deres. Dette var ikke spesielt vanlig på en tid der kartografer kopierte hverandre over en lav sko. Noen la til og med inn bevisste småfeil for å kunne avsløre plagiering.

Alle kartene han ville bruke, tegnet Ortelius på nytt i det formatet boken skulle ha, samtidig med at han redigerte og forbedret dem. Slik fikk alle kartene et helhetlig uttrykk. Etter at han hadde tegnet dem, ga han dem til en gravør som risset dem i kobber. I september 1569 kjøpte han 47 papirruller av Plantin. Han bekostet utgivelsen selv, og 20. mai 1570 kom første opplag av Theatrum orbis terrarum. Tittelen, som på norsk blir «Verdensteater», valgte Ortelius fordi han mente boken lot leserne skue verden som om de var på teater. Navnet vi bruker på en slik bok, et atlas, ble ikke tatt i bruk før Mercators kartsamling «Atlas» kom i 1594.

Den første utgaven av Theatrum inneholdt 69 kart. Den åpnet med et verdenskart, siden fulgte verdensdelene: «Americae sive Novi Orbis, nova descriptio», «Asia nova descriptio», «Africae tabula nova» og «Europae». På baksiden av kartene var det fyldige beskrivelser av land og områder.

Boken solgte godt. Førsteopplaget på 325 eksemplarer ble fulgt opp av et andreopplag bare tre måneder senere. Året etter ble det gitt ut på nederlandsk, deretter på tysk, fransk, spansk, italiensk og engelsk. For hver nye utgave ble Theatrum forbedret og utvidet. Utgaven fra 1573 hadde sytti kart, 17 flere enn førsteutgaven, for kartografer fra hele Europa sendte ham kartene sine i håp om å få bli en del av boken. I 1612 nådde den sitt største format med 167 kart.

Innimellom publiserte han også andre bøker og kart. 1579-utgaven av Theatrum inneholdt et tillegg som het Parergon – et gresk ord som rett og slett betyr «tillegg». Det besto av tre kart over historiske riker, men vokste i senere utgaver til å bestå av et langt større antall kart over blant annet faraoenes Egypt, det antikke Hellas, Etruria, Latium, Gallia og Pontus Euxinus (Svartehavet), samt reisene til både ekte personer som Aleksander den store og fiktive som Jason, Odyssevs og Aeneas. En bok om stedsnavn, Nomenclatur, kom i 1584.

I 1589 publiserte han «Maris Pacifici», det første kartet som var viet Stillehavet, der vi ser Ferdinand Magellans skip «Victoria» på vei over bølgene.

Abraham Ortelius døde 28. juni 1598. Han ble gravlagt i Sint-Michels-klosteret i Antwerpen. Den 31. og siste utgaven av Theatrum ble publisert i 1612. I alt solgte det i 7300 eksemplarer. I dag kan man få tak i faksimileutgaver.