Faktaboks

Øyvind Rimbereid
Fødd
2. mai 1966, Stavanger
Øyvind Rimbereid, fotografert av Nikita Solenov, attgjeve med løyve frå Gyldendal Norsk Forlag.
.
Lisens: Avgrensa gjenbruk

Øyvind Rimbereid er ein norsk forfattar. Rimbereid er ein av sin generasjons fremste og mest originale lyrikarar. Han debuterte i 1993 med novellesamlinga Det har begynt. Hans mest kjende verk er science fiction-diktboken Solaris korrigert (2004), som han fekk Kritikerprisen for.

Bakgrunn

Rimbereid er utdanna cand. philol. med hovudfag i nordisk språk og litteratur frå Universitetet i Bergen. Han har vore undervisningsleiar ved Skrivekunstakademiet i Bergen.

Samfunnsengasjement og språkleg fornying

Rimbereid er samfunnsengasjert i poesien sin, og han klargjer temaa sine både i historisk perspektiv og sett frå framtidas science fiction-verden. Først og fremst er Rimbereid ein språkleg nyskapande forfattar som i fleire av bøkene sine har konstruert nye variantar av det norske språket. Rimbereid har henta inspirasjon frå før-romantisk topografisk dikting, og kombinerer med ei fornyande utprøving av langdikt-sjangeren.

Debut

Rimbereid debuterte med novellesamlinga Det har begynt (1993). På 1990-talet gav han berre ut prosabøker, m.a. romanen Som solen vokser (1996) og fleire noveller (Kommende år, 1998). Etter 2000 har Rimbereid halde seg til lyrikksjangeren, bortsett frå essayutgivinga Hvorfor ensomt leve (2006).

Dikt på Stavanger-dialekt

Seine topografiar, framside
Gyldendal Norsk Forlag.

Rimbereids første diktbok, Seine topografiar, kom i 2000. Det topografiske perspektivet pregar samlinga allereie i språkvalet. Dikta er skrivne på Stavanger-dialekt. Opninga skildrar ein geografisk innkomst til «stranddynene», kanskje strendene på Jæren. Det er ein fugl som kjem, ei brevdue med ring om foten. Diktet har ikkje berre eit topografisk, men også eit historisk perspektiv. Det er ein «heimkomst» som blir skildra, ein heimkomst som har funne stad i fem tusen år. Rimbereid gir eit lite glimt av tenestene til brevduene gjennom tidene. Men noko har gått gale i vår tid: «Men gradvis, fordi litt for ofte, fordi te slutt hadde/ litt for mange merkt seg denne avgjørande feilen:/ Stadig funne igjen forvirra, i stranddynene, omtåga/ på markene». Brevduene er ikkje lenger i stand til å navigere fordi atmosfæren er full av «ny elektrisk støy».

Diktet innvarslar to sentrale trekk ved Rimbereids lyrikk: det regionale, topografiske perspektivet og den økokritiske tematikken. Også Rimbereids neste diktsamling, Trådreiser (2001), er skrive på Stavangerdialekt. Her blir det tydeleg at den geografiske interessa ikkje er avgrensa til det regionale. I fleire omfattande dikt står me overfor eit reisemotiv med stor rekkjevidd. Sentralt står langdiktet «St. Petersburg-vatn» som både fortel om ein geografisk og ei historisk reise.

Solaris korrigert

Solaris korrigert, framside
Gyldendal Norsk Forlag.

Rimbereids store gjennombrot kom med Solaris korrigert (2004), kanskje den mest originale norske utgivinga hittil i hundreåret vårt. Titteldiktet i samlinga er ein poetisk science fiction der oljeverksemda i Nordsjøen blir vurdert i tilbakeblikk frå år 2480, etter at oljebrønnane er tomme og heile samfunnet er forandra. Verda er i ferd med å bli ubueleg, og det blir planlagt ein emigrasjon til eit nytt tilvære under vatn.

Også språket er forandra. «Solaris korrigert» er skrive på eit nyoppfunne språk som består av Stavanger-dialekt blanda med ei rekkje impulsar frå land som grensar mot Nordsjøen: «WAT vul aig bli/om du ku kreip frå/din vorld til uss?» Lyrikar og kritikar Paal-Helge Haugen skreiv i Fedrelandsvennen at «det kjem ut bøker som dette berre ein gong pr. generasjon». Den Norske Opera sette opp ein operaversjon av diktet i 2013, og Det Norske Teatret laga ein sceneversjon i 2015. Langdiktet om Stavanger-regionen etter slutten av oljeeventyret er både ein sterk økokritisk forteljing og eit poetisk grensesprengjande verk.

Dikt om blomster og økonomi

Rimbereids neste diktsamling, Herbarium (2008), består av ein serie på 20 blomsterdikt, og dessutan ein prolog og ein epilog. Motivet knyter samlinga an til store blomsterpoetar som Wergeland, Yeats og Burns. Rimbereid skriv denne gongen på tradisjonelt bokmål. Men også denne boka inneheld fleire djupt originale tekstar som vart mottekne med begeistring. Rimbereid fekk Brageprisen for samlinga.

Blant dei mest betydelege tekstane i samlinga er dikta om tulipanen, «Tulipan. Mani». Diktet er på 37 sider og dekke tidsrommet frå 1593 til 1997. Det tek utgangspunkt i «Det nederlandske mirakelet», det vil seie den første økonomiske «bobla» då ein enkelt tulipanløk kunne bli omsett til «verdien av eit herskapshus». Dernest fortel dikta om fem slike økonomiske «bobler» gjennom historia, og drøftar økonomisk teori og politikk på måtar som ein ikkje er vann til å finne i lyriske dikt. Samlinga inneheld elles eit stort leilegheitsdikt til dronning Sonja på hennar 70-årsdag. Det er eit historisk dikt om nasjonen Noreg og regionen Rogaland, ein perspektivrik «tale of the tribe», ei nemning Ezra Pound brukte om sitt langdikt The Cantos.

Med hest og kjerre i oljealderen

Lovene, framside
Gyldendal Norsk Forlag.

I 2011 overraska Rimbereid igjen med den poetiske originaliteten sin. I Jimmen. Eit dikt møter me «sydremannen» og hesten hans, Jimmen, på sine siste turar gjennom Stavanger for å hente matavfall frå husstandane og levere til ein grisebonde. Igjen har Rimbereid konstruert eit heilt nytt poetisk språk. Ikkje eit framtidsspråk denne gongen, men eit arkaisk språk som framsyningane til hesten kjem til uttrykk gjennom. Teksten er ein antifon forteljing der hesten og hestekaren vekselvis har synsvinkelen. Tematisk dreier samlinga seg i hovudsak om møtet mellom gammal og ny tid. Medan hestekaren tek sine siste turar gjennom Stavanger by med hest og kjerre, blir bygde ein gedigen condeep oljeplattform i Jåttåvågen. Mot slutten av forteljinga følgjer innbyggjarane til staden det spektakulære slepet av plattforma ut i Nordsjøen for å bore etter olje – samtidig som hestekaren døyr. «Hestespråket» har likskapspunkt med norrøn poesi, og sjangeren kan vurderast som ein hybrid av lyrisk, dramatisk og episk framstillingsform.

I 2013 vann Rimbereid Kritikerprisen for andre gong, denne gongen for diktboka Orgelsjøen. Samlinga består av 15 dikt, sju av dei leilegheitsdikt. Forutan eit prolog- og eit epilog-dikt inneheld boka tekstar der orgelet på ulike måtar fungerer som eit billedmessig omdreiingspunkt. Her finn ein alt frå leilegheitsdikt om innviing av konkrete orgel (Stavanger konserthus) til allegoriske tekstar som «Hegels orgel» om den perfekte staten og «Stalins orgel», som var ein skremmande krigsreiskap.

Lovene (2015) er Rimbereid sitt mest omfattande diktsamling. Framstillinga krinsar til liks med tidlegare samlingar rundt eit grunnmotiv, i dette tilfellet dei juridiske rammene for ulike samfunnsformer gjennom tidene. Boka spenner frå store, symfoniske former til kortare lyriske ”songar” og prosalyriske forteljingar. Til liks med fleire tidlegare samlingar inneheld Lovene leilegheitsdikt skrive på bestilling, denne gongen til arrangement i samband med Grunnlovsjubileet i Noreg i 2014. Høgdepunktet i samlinga er det omfattande diktet «Hva veier en urett? Lex humana», eit langdikt i 46 deler som spenner over 64 sider. Den historiske ramma spenner frå den babylonske kongen Hammurabis lov og fram til Noreg anno 2015. Både ulike juridiske prinsipp og ulike kulturelle og historiske epokar blir klargjorde. Lovenes historie synest for Rimbereid å spegle ulike forsøk på å «veie opp en ustø verden» og «å balansere det skakke mennesket».

Eit heilt anna opplegg finn ein i Lenis plassar (2017). Her er me i eit samtidig, urbant miljø der hovudpersonen i forteljinga er på leiting etter Leni, den finske kjærasten som berre plutseleg er vorte borte. Teksten består av ei eg-forteljing i antifon veksling med eit kor av blomsterstemmer. Eg-et taler Stavanger-dialekt medan blomsterkora og andre dialogpartnarar bruker standard bokmål. Det er ei underleg forteljing om kjærleik og lengsel i eit uvanleg poetisk miljø, ein slags «quest-romance» i eit elektronisk oppdatert lyrisk vokabular. Poeten Rimbereid har gjennom heile den lyriske forfattarskapen sin evna å overraske lesarane sine med originale prosjekt.

Utmerkingar

  • Sultprisen (2001)
  • Kritikerprisen (2004 og 2013)
  • Brageprisen (2008)
  • Doblougprisen (2010)
  • Gyldendalprisen (2013)
  • Aschehougprisen (2017)

Utgjevingar

  • Hvit hare, grå hare, svart, (Lyrikk, Gyldendal, 2019)
  • Lenis plassar (Lyrikk, Gyldendal, 2017)
  • Lovene (Lyrikk, Gyldendal, 2015)
  • Orgelsjøen (Lyrikk, Gyldendal, 2013)
  • Jimmen (Lyrikk, Gyldendal, 2011)
  • Herbarium (Lyrikk, Gyldendal, 2008)
  • Hvorfor ensomt leve. (Essays, Gyldendal, 2006)
  • Georg Johannesen. Sitater fra 50 års muntlig praksis. (red) (Spartacus, 2006)
  • Solaris korrigert. (Lyrikk, Gyldendal, 2004)
  • Trådreiser. (Lyrikk, Gyldendal, 2001)
  • Seine topografiar. (Lyrikk, Gyldendal, 2000)
  • Kommende år. (Noveller, Gyldendal, 1998)
  • Som solen vokser. (Roman, Gyldendal, 1996)
  • Det har begynt. (Noveller, Gyldendal, 1993)
  • 1991 (Prosa, Aschehoug, 1991)

Les meir i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Ole Karlsen (red.): Norsk samtidspoesi. Særlig Øyvind Rimbereids forfatterskap, (2014)
  • Per Thomas Andersen: Rimbereids lyrikk. Hendelser og poetiske øyeblikk, (2018)

Kommentarar (2)

skreiv Odd Sørås

To feil i ein elles god artikkel.
- I sitatet frå "Solaris korrigert": ikkje "world", men "vorld".
- Nynorskteatret vårt heiter framleis "Det Norske Teatret", ikkje det som står i artikkelen.

svarte Kjell-Olav Hovde

Takker! Det er fikset. Er utrolig takknemlig for at du bryr deg om detaljer og tar deg tid til å bidra. Når du har det presisjonsnivået der så funker det veldig fint om du klikker "Foreslå endringer i artikkelen", så kan du skrive endringen direkte inn i artikkelen. Så vil jeg eller noen andre godkjenne. Alt godt, Kjell-Olav i redaksjonen

Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logga inn for å kommentere.

eller registrer deg