Øyvind Rimbereid, norsk forfatter. Rimbereid er en av sin generasjons fremste og mest originale lyrikere. Han debuterte i 1993 med novellesamlingen Det har begynt. Hans mest kjente verk er science fiction-diktboken Solaris korrigert (2004), som han mottok Kritikerprisen for. Rimbereid er utdannet cand. philol. med hovedfag i nordisk språk og litteratur fra Universitetet i Bergen. Han har vært undervisningsleder ved Skrivekunstakademiet i Bergen.

Rimbereid er samfunnsengasjert i sin poesi, og han belyser sine temaer både i historisk perspektiv og sett fra fremtidens science fiction-verden. Først og fremst er Rimbereid en språklig nyskapende forfatter som i flere av sine bøker har konstruert nye varianter av det norske språket. Rimbereid har hentet inspirasjon fra før-romantisk topografisk diktning, og kombinerer med en fornyende utprøving av langdikt-sjangeren.

Rimbereid debuterte med novellesamlingen Det har begynt (1993). På 1990-tallet utga han bare prosabøker, bl.a. romanen Som solen vokser (1996) og flere noveller (Kommende år, 1998). Etter 2000 har Rimbereid holdt seg til lyrikksjangeren, bortsett fra essayutgivelsen Hvorfor ensomt leve (2006).

Rimbereids første diktbok, Seine topografiar, kom i 2000. Det topografiske perspektivet preger samlingen allerede i språkvalget. Diktene er skrevet på Stavangerdialekt. Åpningen skildrer en geografisk ankomst til «stranddynene», kanskje strendene på Jæren. Det er en fugl som ankommer, en brevdue med ring om foten. Diktet har ikke bare et topografisk, men også et historisk perspektiv. Det er en «hjemkomst» som skildres, en hjemkomst som har funnet sted i fem tusen år. Rimbereid gir et lite glimt av brevduenes tjenester gjennom tidene. Men noe har gått galt i vår tid: «Men gradvis, fordi litt for ofte, fordi te slutt hadde/ litt for mange merkt seg denne avgjørande feilen:/ Stadig funne igjen forvirra, i stranddynene, omtåga/ på markene». Brevduene er ikke lenger i stand til å navigere fordi atmosfæren er full av «ny elektrisk støy». Diktet innvarsler to sentrale trekk ved Rimbereids lyrikk: det regionale, topografiske perspektivet og den økokritiske tematikken. Også Rimbereids neste diktsamling, Trådreiser (2001), er skrevet på Stavangerdialekt. Her blir det tydelig at den geografiske interessen ikke er begrenset til det regionale. I flere omfattende dikt står vi overfor et reisemotiv med stor rekkevidde. Sentralt står langdiktet «St. Petersburg-vatn» som både forteller om en geografisk og en historisk reise.

Rimbereids store gjennombrudd kom med Solaris korrigert (2004), kanskje den mest originale norske utgivelsen hittil i vårt århundre. Titteldiktet i samlingen er en poetisk science fiction der oljevirksomheten i Nordsjøen blir betraktet i tilbakeblikk fra år 2480, etter at oljebrønnene er tomme og hele samfunnet er forandret. Verden er i ferd med å bli ubeboelig, og det planlegges en emigrasjon til en ny tilværelse under vann. Også språket er forandret. «Solaris korrigert» er skrevet på et nyoppfunnet språk som består av Stavanger-dialekt blandet med en rekke impulser fra land som grenser mot Nordsjøen: «WAT vul aig bli/om du ku kreip fra/din world til uss?» Lyriker og kritiker Paal-Helge Haugen skrev i Fedrelandsvennen at «det kommer ut bøker som dette bare en gang pr. generasjon». Den Norske Opera satte opp en operaversjon av diktet i 2013, og Det Norske Teater laget en sceneversjon i 2015. Langdiktet om Stavanger-regionen etter oljeeventyrets slutt er både en sterk økokritisk fortelling og et poetisk grensesprengende verk.

Rimbereids neste diktsamling, Herbarium (2008), består av en serie på 20 blomsterdikt, samt en prolog og en epilog. Motivet knytter samlingen an til store blomsterpoeter som Wergeland, Yeats og Burns. Rimbereid skriver denne gangen på tradisjonelt bokmål. Men også denne boken inneholder flere dypt originale tekster som ble mottatt med begeistring. Rimbereid fikk Bragepris for samlingen. Blant de betydeligste tekstene i samlingen er diktet om tulipanen, «Tulipan. Mani». Diktet er på 37 sider og dekker tidsrommet fra 1593 til 1997. Det tar utgangspunkt i «Det nederlandske mirakel», det vil si den første økonomiske «boblen» da en enkelt tulipanløk kunne bli omsatt til «verdien av et herskapshus». Dernest forteller diktet om fem slike økonomiske «bobler» gjennom historien, og drøfter økonomisk teori og politikk på måter som man ikke er vant til å finne i lyriske dikt. Samlingen inneholder for øvrig et stort leilighetsdikt til dronning Sonja på hennes 70-årsdag. Det er et historisk dikt om nasjonen Norge og regionen Rogaland, en perspektivrik «tale of the tribe», en betegnelse Ezra Pound brukte om sitt langdikt The Cantos.

I 2011 overrasket Rimbereid igjen med sin poetiske originalitet. I Jimmen. Et dikt møter vi «sydremannen» og hans hest, Jimmen, på sine siste turer gjennom Stavanger for å hente matavfall fra husstandene og levere til en grisebonde. Igjen har Rimbereid konstruert et helt nytt poetisk språk. Ikke et fremtidsspråk denne gang, men et arkaisk språk som hestens forestillinger kommer til uttrykk gjennom. Teksten er en antifon fortelling der hesten og hestekaren vekselvis har synsvinkelen. Tematisk dreier samlingen seg i hovedsak om møtet mellom gammel og ny tid. Mens hestekaren tar sine siste turer gjennom Stavanger by med hest og kjerre, bygges en gedigen condeep oljeplattform i Jåttåvågen. Mot slutten av fortellingen følger stedets innbyggere det spektakulære slepet av plattformen ut i Nordsjøen for å bore etter olje – samtidig som hestekaren dør. «Hestespråket» har likhetspunkter med norrøn poesi, og sjangeren kan betraktes som en hybrid av lyrisk, dramatisk og episk fremstillingsform.

I 2013 vant Rimbereid Kritikerprisen for andre gang, denne gang for diktboken Orgelsjøen. Samlingen består av 15 dikt, syv av dem leilighetsdikt. Foruten et prolog- og et epilog-dikt inneholder boken tekster der orgelet på ulike måter fungerer som et billedmessig omdreiningspunkt. Her finner vi alt fra leilighetsdikt om innvielse av konkrete orgler (Stavanger konserthus) til allegoriske tekster som «Hegels orgel» om den perfekte stat og «Stalins orgel», som var et fryktinngytende krigsredskap.

Lovene (2015) er Rimbereids mest omfattende diktsamling. Fremstillingen kretser i likhet med tidligere samlinger rundt et grunnmotiv, i dette tilfellet de juridiske rammene for ulike samfunnsformer gjennom tidene. Boken spenner fra store, symfoniske former til kortere lyriske ”sanger” og prosalyriske fortellinger. I likhet med flere tidligere samlinger inneholder Lovene leilighetsdikt skrevet på bestilling, denne gang til arrangementer i forbindelse med Grunnlovsjubileet i Norge i 2014. Høydepunktet i samlingen er det omfattende diktet ”Hva veier en urett? Lex humana”, et langdikt i 46 deler som spenner over 64 sider. Den historiske rammen spenner fra den babylonske kong Hammurabis lov og frem til Norge anno 2015. Både ulike juridiske prinsipper og forskjellige kulturelle og historiske epoker blir belyst. Lovenes historie synes for Rimbereid å gjenspeile ulike forsøk på å «veie opp en ustø verden» og «å balansere det skakke mennesket».

Et helt annet opplegg finner vi i Lenis plassar (2017). Her befinner vi oss i et samtidig, urbant miljø der fortellingens hovedperson er på leting etter Leni, den finske kjæresten som bare plutselig er blitt borte. Teksten består av en jegfortelling i antifon veksling med et kor av blomsterstemmer. Jeget taler Stavangerdialekt mens blomsterkoret og andre dialogpartnere bruker standard bokmål. Det er en underlig fortelling om kjærlighet og lengsel i et uvanlig poetisk miljø, en slags «quest-romance» i et elektronisk oppdatert lyrisk vokabular. Poeten Øyvind Rimbereid har gjennom hele sitt lyriske forfatterskap evnet å overraske sine lesere med originale prosjekter.

Ole Karlsen (red.): Norsk samtidspoesi. Særlig Øyvind Rimbereids forfatterskap, (2014)

Per Thomas Andersen: Rimbereids lyrikk. Hendelser og poetiske øyeblikk, (2018)

  • Sultprisen (2001)
  • Kritikerprisen (2004 og 2013)
  • Brageprisen (2008)
  • Doblougprisen (2010)
  • Gyldendalprisen (2013)
  • Aschehougprisen (2017)
  • Lenis plassar (Lyrikk, Gyldendal, 2017)
  • Lovene (Lyrikk, Gyldendal, 2015)
  • Orgelsjøen (Lyrikk, Gyldendal, 2013)
  • Jimmen (Lyrikk, Gyldendal, 2011)
  • Herbarium (Lyrikk, Gyldendal, 2008)
  • Hvorfor ensomt leve. (Essays, Gyldendal, 2006)
  • Georg Johannesen. Sitater fra 50 års muntlig praksis. (red) (Spartacus, 2006)
  • Solaris korrigert. (Lyrikk, Gyldendal, 2004)
  • Trådreiser. (Lyrikk, Gyldendal, 2001)
  • Seine topografer. (Lyrikk, Gyldendal, 2000)
  • Kommende år. (Noveller, Gyldendal, 1998)
  • Som solen vokser. (Roman, Gyldendal, 1996)
  • Det har begynt. (Noveller, Gyldendal, 1993)
  • 1991 (Prosa, Aschehoug, 1991)

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.