Spekk er det tykke fettrike vevet mellom hud og muskulatur (kjøtt) hos marine pattedyr (slik som hval og sel), og noen landlige pattedyr dyr (slik som svin). Spekk dekker hele kroppen utenom finnene hos marine pattedyr.
Spekk er viktig i marine pattedyrs fysiologi, ettersom det både isolerer mot varmetap, bidrar til å opprettholde oppdriften til dyret, og brukes til lagring av energi.
Man skiller ofte mellom spekk og annet fett. Sammenlignet med annet fettvev i landlige pattedyr inneholder spekk ofte flere blodårer, og er tykkere i dybde. Marinbiologer refererer ofte ikke til spekk som fett, men som et bindevev mellom hud og indre organer.
Tykkelsen på spekk kan variere fra art til art, mellom ulike årstider og mattilgang. Marine pattedyr som lever i polare områder har ofte tykkere spekklag enn de som lever i varmere strøk. Hos for eksempel retthval kan spekklaget bli mer enn 30cm tykt. De fordelaktige egenskapene til spekk er ikke avhengige av spekktykkelse. Evnen spekk har til å isolere, opprettholde oppdrift, og lagre energi varierer ut ifra den kjemiske sammensetningen til spekket.
Spekk har en lavere tetthet enn vannmassene, og er dermed naturlig flytende. Dermed kan marine pattedyr flyte uten å måtte bruke mye energi.
Spekk er også en meget god isolator, noe som hjelper dyr å holde på varmen i kaldt vann. Dette er meget viktig siden marine pattedyr er varmblodige organismer, som opprettholder relativt lik kroppstemperatur uavhengig av miljøet rundt. Noen marine pattedyr, for eksempel otere, har i tillegg utviklet pels på utsiden av spekklaget, for å ytterligere øke egenskapen til å holde på varme.
Når et marint pattedyr befinner seg i kalde vannmasser kan blodårene i spekklaget trekke seg sammen, noe som fører til mindre gjennomstrømning av blod. Dette gir mindre varmetap.
Energien som lagres i spekklaget er i stor grad sammensatt av proteiner og lipider. Evnen til å lagre energi i spekk fører til at marine pattedyr kan gå i lange perioder uten mat. I perioden hvor avkom får melk av mor er det ofte utfordrende for mødrene å lete etter mat samtidig. Mange er derfor totalt avhengig av spekklaget de har bygget opp før de fødte.
På 18- og 1900-tallet var spekk en av hovedårsakene til at hvalfangst var en meget lukrativ industri. Hvalspekk ble fjernet fra dyrene, og kokt i store hvalkokerier til det ble til hvalolje. Hvaloljen var en av hovedingrediensene i en rekke produkter slik som lampeolje, såpe og margarin. I dag er hvaloljen i stor grad erstattet av vegetabilske oljer, og produseres kun i liten grad av enkelte urbefolkninger til tradisjonelt bruk.
I flere arktiske urbefolkninger var spekk en stor bestanddel av den tradisjonelle maten. Et eksempel på en slik rett er matretten muktuk, som stammer ifra inuittene. Retten består av tykke oppskårede skiver spekk og hud fra hval og sel. Tidligere var dette en av hovedkildene deres til vitaminer slik som C og D, i tillegg til energi.
Miljøgifter lagres ofte i fettvev og kan hope seg opp over tid i en organisme og oppover i næringskjeden. Det er tidligere blitt påvist høye konsentrasjoner i spekk av miljøgifter slik som PCBer, som blant annet er kjent for å kunne forårsake kreft.
Ulike typer spekk
Hos svin blir spekk gjerne betegnet som flesk.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.