Jordbier er en slekt av insekter i orden årevinger. Slekten er den største blant biene med cirka 1700 arter, hvorav 18 er registrert i Norge. De fleste artene er funnet i Sør-Norge, mens noen få arter er utbredt over hele landet. Slekten er delt i flere underslekter med både sosiale og solitære arter. Det er stor variasjon i jordbienes levemåter.
Jordbier er små til middels i størrelse (3–10 millimeter). De fleste artene funnet i Norge er mørke med hvite eller svakt gule striper på tvers av bakkroppen. Mange vil nok synes de ligner maur, men de har ikke maurens karakteristiske knebøyde antenner. I tillegg finnes det noen metalliske og mer fargerike arter. Behåringen er ofte gul og mest utviklet hos hunner.
Artene skilles fra hverandre på morfologiske trekk, men et tydelig kjennetegn for hele slekten er at stripene på bakkroppen er fremst på bakkroppsleddene. Andre arter i markbiefamilien som har hvite striper, har disse stripene bakerst på bakkroppsleddene.
Som alle insekter i orden årevinger (også kjent som orden vepser) er forvingene større enn bakvingene. Jordbiene hører til i underorden stilkveps (Apocrita), sammen med blant annet stikkeveps, snylteveps, maur og humler. Alle disse har en tydelig innsnevring mellom forkropp og bakkropp som kalles vepsetalje.
Jordbier graver reir i bakken slik det norske navnet indikerer. Den største dybden er ofte cirka 35 centimeter, men det er funnet reir opptil 165 centimeter under jorda. Dette er rundt 250 ganger kroppslengden til en bie. Hunnene graver om natten, med en hastighet på én centimeter per time. Biene har utviklet fysiske tilpasninger, spesielt på beina, som gjør gravearbeidet lettere.
Reirene starter med en inngangstunnel på jordoverflaten som blir delt opp i flere horisontale sidetunneler lengre nedover. Sidetunnelene fungerer som yngelceller, og hunnene legger eggene sine der. Disse cellene blir beskyttet mot fuktighet og sykdomsfremkallende organismer med en type voks biene selv produserer og bruker som et innvendig belegg i cellene. Hannene graver ikke reir selv, og de er heller ikke velkomne til reirene hunnene har gravd. Hannene må da søke andre oppholdssteder og er ofte observert sovende i ulike blomster hvor kronblader fungerer som beskyttende lag gjennom kalde netter.
Jordsmonn i reirområdene har ofte lett tekstur som sand, og ligger gjerne i nær tilgang til vertsplanter. Det er ikke uvanlig å finne flere reir i nærheten av hverandre, og disse samme reirområdene kan vare i flere tiår.
Habitatet til jordbier er for eksempel skogs- og veikanter, enger og landbruksområder. Reirene ligger som regel i sørvendte skråninger.
Det finnes både spesialister og generalister i slekten. De fleste artene er generalister som samler pollen og nektar hos flere ulike planter, mens spesialister besøker et mer begrenset utvalg av planter. Jordbier blir ofte observert på ulike frukttrær og kan derfor være viktige for pollineringen av disse vekstene.
Pollen samles på bakbeina og under buken. Nektaren blir ikke omgjort til honning, men spises som den er. Hunnene lager en blanding av nektar og pollen som legges inn i yngelcellene, og larvene bruker dette som næring etter klekking.
Jordbier har flere ulike levemåter. Det finnes solitære, kommunale, og sosiale arter. Noen arter kan være enten sosiale eller solitære avhengig av miljøforhold (sosial polymorfisme).
De solitære jordbiene samler pollen og nektar kun en kort periode på sommerhalvåret, ofte cirka to uker, og resten av året tilbringer de i dvaletilstand (diapause). Aktivitetsperioden er i stor grad bestemt av vertsplantenes blomstringstid og varierer mellom artene. De solitære artene kjennetegnes ved at alle hunnene reproduserer og tar seg av avkom alene; de graver reiret sitt, legger egg og samler nektar og pollen selv. Det finnes ikke noe samarbeid mellom individer. De fleste solitære artene har én generasjon i året.
De sosiale artene har lengre aktivitetsperiode, og kolonistørrelsen kan bli på opptil flere hundre individer. Mange arter i denne slekten er såkalt primitivt sosiale, med en forplantningsdyktig dronning og arbeidere som deltar i yngelpleien. På slutten av sommeren produserer dronningen hanner og reproduktive hunner. Parede hunner overvintrer og starter en ny koloni på våren. De primitivt sosiale artene er ulike fra de ekte sosiale artene, også kalt eusosiale arter. Honningbiene har for eksempel ingen forplantningsdyktige arbeidere, har flere spesifikke arbeidsoppgaver i kolonien og en mer velutviklet kommunikasjon mellom individene.
Kommunale arter deler reir med andre individer, men alle hunnene er reproduktive. Lasioglossum hemichalceum er et eksempel på en kommunal art (denne finnes ikke i Norge). Hunnene kan ha felles forsvar av reir og bytte av ressurser, som nektar og pollen, mellom individer. Men utover dette arbeider hver hunn alene for å forsørge sitt avkom.
Mange arter i denne slekten kan endre levemåten sin under ulike miljøforhold. For eksempel storjordbie (Lasioglossum calceatum), hagejordbie (Lasioglossum fratellum) og engjordbie (Lasioglossum albipes) kan være solitære ved høyere breddegrader og sosiale ved lavere breddegrader. Det vil si at de kan utvide leveområdet sitt ved å gjøre dette skiftet. Dette er sannsynligvis en av årsakene til at storjordbie og hagejordbie også er registrert i de nordlige områdene i Norge.
De fleste artene i Norge er registrert i områder sør for Trondheim, med noen unntak. Hagejordbie, skogjordbie (Lasioglossum rufitarse) og storjordbie er også registrert i de nordlige delene av landet. Fjelljordbie (Lasioglossum boreale) er en av de få biene knyttet til fjellområder og den er funnet på noen få steder i Norge, for eksempel på Røros.
Som mange andre villbier (bier i overfamilie Apoidea som lever vilt i Norge, i motsetning til honningbien som holdes som husdyr) er flere av jordbiene ansett som truet. Det er i hovedsak mangel på reirplasser og/eller mangel på blomsterressurser som er problemet, mens den bakenforliggende årsaken til dette er intensivering av landbruket og nedbygging av natur. Jordbier er som alle pollinatorer viktige for pollinering både i landbruket og for ville blomsterplanter.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.